-For få ansatte i for mange kommuner

-«Brukerkunnskap» er et ord som kan defineres på forskjellige måter. Brukerkunnskap inngår som en del av NAPHAs samfunnsoppdrag. Hvordan forstår dere dette ordet i deres arbeid?

-Den enkeltes erfaringer i livet er viktig i møtet med tjenestene, men brukerkunnskap er noe større enn summen av alle brukeres erfaringer. Det er en form for aggregert kunnskap, en kunnskap som kan være vanskelig å beskrive, og som ikke er entydig, men som gjenspeiler en systematikk av den enkeltes erfaringer, og den enkeltes erfaringer i møte med andres erfaringer. I et tredelt kunnskapssyn, som er en viktig del av NAPHAs forståelse av kunnskapsgrunnlaget på vårt felt, er brukerkunnskap en likeverdig del, sammen med praksis- og forskningskunnskap.

-Dere skal blant annet spre brukerkunnskap, til nytte for tjenestene i kommune-Norge. Hvilke kilder bruker dere for å få tilgang til denne brukerkunnskapen?

-Vi samarbeider med andre aktører som også er opptatt av å fremme erfaringskunnskapen, som for eksempel brukerorganisasjoner, brukerstyrte sentre, og andre interesseorganisasjoner. Vi samarbeider med kommuner som er i front, og som har kommet langt i å utvikle recoveyorienterte tjenester. Vi forsøker også å følge med på forskningen på feltet. Kildene våre er altså både tjenestene, brukerne og forskningen.

-Hvilke er de viktigste hemmende faktorene knyttet til brukermedvirkning i kommunene som bør løses?

-Holdninger og mangel på kunnskap. Det er ulikt hvordan brukerkunnskap, brukermedvirkning og recovery oppfattes, og hvilke konsekvenser slik kunnskap får.

-Holdninger i tjenestene?

-Ja, men også holdninger blant brukerne, som ofte nedvurderer egen kompetanse. Men jeg vil også trekke frem strukturelle utfordringer, det er for eksempel for få stillinger for erfaringskonsulenter.

-Det er enkelt å si at man har høye idealer. Idealer testes på praksis. Brukermedvirkning er et område med svært høye idealer, noe det er lett å være for. Ser dere noen dilemmaer i tilknytning til de forståelig høye idealene om brukermedvirkning?

-Det er et dilemma knyttet til hvem vi snakker med i hvilke sammenhenger – når er det relevant å snakke med erfaringskonsulenter, og når bør vi forholde oss til brukerorganisasjonene? Vi har mange gode samarbeidspartnere både blant erfaringskonsulentene og i brukerorganisasjonene, men hvordan kan vi få kontakt med de vi ikke hører? Vi trenger flere stemmer, som kan gi oss tilgang til erfaringskunnskap som er relevant for ulike sammenhenger.

-Har vi et tjenestesystem som egentlig er modent og mottagelig nok for disse høye idealene?

-Ja, det finnes kommuner som er modne nok, hvis det er det du vil kalle det, som klarer å nå høye mål, mens andre kommuner ikke har kommet så langt.

-Hva ser dere av utviklingstrekk når det gjelder bruker- og pårørendemedvirkning ute i tjenestene i kommunene de siste årene?

-Vi har gjort et arbeid de siste månedene der vi har gått gjennom normerende tekster, som veiledere og stortingsmeldinger. Vi ser en tydelig helsepolitikk på dette området i form av sterke krav og føringer om brukermedvirkning. Samtidig ser vi også at det er stor variasjon blant kommunene. Vi ser at mange av kommunene er fornøyde med egen brukermedvirkning, men at brukere og pårørende kan si noe annet. Vi ser at de små kommunene kan streve med å få det til, og at det i stor grad er et ressursproblem. Vi må huske på at det finnes kommuner der psykisk helse- og rustjenesten kun er fastlegen. Det er for få ansatte i for mange kommuner, og for lite mangfoldig kompetanse. Vi ser at det er noen foregangskommuner som er kommet langt. Men det er altså vanskelig å være liten kommune.

-Så hvordan komme videre?

-For at vi skal komme videre må vi jobbe prosessuelt, med fokus på utvikling. Vi kan ikke tenke at nå har vi gjennomført noen brukermedvirkningstiltak, så nå er vi ferdige. Selv om planen er laget, og en erfaringskonsulent er ansatt, må man jobbe kontinuerlig med forbedringer knyttet til recovery og brukermedvirkning, og være i konstant utvikling. Vi må også forstå og akseptere at vi vil møte utfordringer og dilemmaer på veien. Vi kommer oss ikke videre om vi ikke lytter til hverandre, og forstår hvorfor og hvordan vi tenker forskjellig.