Roper ut om rus

Det har vært kjent i mange år at mennesker med rus og psykiske problemer (ROP) i gjennomsnitt dør 20-25 år tidligere enn den øvrige befolkningen. Ikke på grunn av sine rus- og psykiske lidelser, men av somatiske tilstander som ikke er oppdaget, kartlagt eller behandlet, og som innehar et stort potensial for forebygging. Likevel har ikke helse- og omsorgstjenestene klart å tilpasse tilbudene i tilstrekkelig grad. Dette er åpenbart alvorlig og mange mennesker lider under dette, også pårørende.

Nå er pakkeforløpet for ROP foreløpig stanset uten at det er klart hva som vil erstatte arbeidet.

[ Oslo vedtok lettversjon av rusreformen ]

Gjennom evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet viste forskningsstiftelsen FAFO at denne gruppen mennesker ikke erfarte bedre tjenester, men derimot hadde fått det verre (FAFO 2021).

Mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser erfarer utenforskap, stigmatisering og utilgjengelige tjenester. Selv er de ofte «stemmeløse» på grunn av en krevende livssituasjon, og høres sjelden når politikere, fagfolk og brukerorganisasjoner diskuterer tilbud og tiltak.

Det er ikke alltid en løsning med særordninger og særomsorg for spesielle grupper, men noen ganger er det nødvendig. Systematisk tilpasset behandling, omsorg og oppfølging for mennesker som lever i særlig vanskelige livssituasjoner burde være en selvfølge. Vi er derfor bekymret for at pakkeforløpet for ROP foreløpig er stanset uten at det er kjent hva som skal erstatte dette arbeidet som nesten er fullført.

Vi savner også oppfølging av Stortingets vedtak i februar 2021 etter representantforslagene fra Senterpartiet om en «kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus- og psykisk liding» (Dokument 8:130 S (2019-2020)). Spesielt mener vi det er viktig å iverksette vedtak 694 der «Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.»

Hvordan en forstår avhengighet og alvorlige psykiske lidelser og hvordan disse utvikles, er avgjørende for hvilke behandlings- og hjelpetilbud en anbefaler. Så også for utformingen av relevant lovverk. Det er avgjørende at helsearbeidere, jurister, domstoler, og helsepolitikere er oppdatert på hva ROP-lidelser egentlig er, og hvordan de utvikles. Vi ønsker å bidra med slik kunnskap.

[ Det er ikke aktuelt å avkriminalisere narkotikabruk ]

Myndighetene har bidratt med betydelig innsats ved å opprette ulike typer samhandlingsteam som viser god effekt på både innleggelsesdøgn, redusert bruk av tvang og økt livskvalitet. Men ikke alle som lider passer inn i behandlingstilbudene som tilbys og har klare behov for særlige tiltak.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og samtidig ruslidelse er oftere enn andre karakterisert som «blålysbrukere» i Brukerplan. Brukerplan er et verktøy mange kommuner bruker til å kartlegge alle som har tiltak innenfor psykisk helse og rus. «Blålys» betyr at de mangler egnet bolig, ikke er i arbeid, deltar ikke i samfunnet og har få eller ingen nære venner. Altså en kompleks og særlig vanskelig psykososial situasjon.

I over 50 år har mangel på egnede boliger for mennesker i utfordrende situasjoner med rus og psykisk lidelse vært et hett tema. Bolig som behandling med «housing first», har fornyet interessen. Til tross for dette og at flere statlige tilsyn har vist nedslående tilbud, er bolig fortsatt forbeholdt noen få heldige. Det samme gjelder på en rekke andre områder som er viktig for opplevelsen av tilhørighet og meningsfulle liv, som lønnet arbeid og meningsfull fritid.

[ Håper på bedring for Oslos rusbrukere: – Det er ikke jointen som er problemet ]

Mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser trenger en nasjonal handlingsplan for hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten kan trekke i samme retning og tilrettelegge for integrerte tjenester og tverrfaglig og sektoriell samhandling. Planen bør legge til rette for kunnskapsbaserte pasientforløp som også inkluderer kommunene. Mye av arbeidet er allerede nedlagt i utviklingen av pakkeforløp ROP.

Det haster nå med tydelige signaler til fagfeltet om hvordan dette skal utformes for fremtiden. En avgjørende indikasjon på et velfungerende velferdssamfunn er måten vi tar oss av de med mest omfattende behov, særlig når de i liten grad selv kan stå på barrikadene.

Innlegget er signert av Jan Gunnar Skoftedalen, leder Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon, Lars Lien leder, Norsk psykiatrisk forening, Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for Psykisk helse, Bjørn Stensrud, leder Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Håkon Kongsrud Skard, president Psykologforeningen, Kai Øivind Brenden, 2. nestleder Norsk sykepleierforbund, Espen Gade Rolland, leder NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR), Jill Arild landsleder, Mental Helse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen