Finnmarksdebatten
Som fagfolk og tillitsvalgte har vi lenge følt oss som Leonardo DiCaprio i hans rolle i Don’t look up. Vi har ropt ut om en synkende tjeneste, men har i beste fall oppnådd flotte ord når festtalene holdes. Utad ser lovnadene fra politikerne virkelig flotte ut – «vi skal styrke psykisk helsevern».
Innad vet vi at det som nå skjer ved poliklinikken i Hammerfest mest sannsynlig bare er et første varsku om utfordringene i et haltende psykisk helsevern, som langt ifra har blitt prioritert de siste årene.
Vi er slitne nå, vi som sitter igjen og fortvilet prøver å holde tjenestene i gang. Vi er derfor glade for at ledelsen i Hammerfest har vist ansvar og tatt grep, og innført inntaksstopp ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP).
Det tærer på å drive en tjeneste på kant med forsvarligheten, og strikken til våre psykiatriske poliklinikker er strukket altfor langt. I Hammerfest var det det rett og slett ikke mer å gå på, så der røk altså nå strikken.
«Pasienter som hører til opptaksområdet, vil i en periode fremover bli henvist til behandlingssteder ved andre klinikker i Finnmarkssykehuset» heter det i pressemeldingen. Det høres i utgangspunktet bra ut, hadde bare de andre poliklinikkene vært tilstrekkelig bemannet. Sannheten er dessverre at det ikke er rare redningsstyrken som kan komme til unnsetning. Situasjonen i Hammerfest er ikke unik, og gjelder tilbudet både til voksne og barn.
Det har nemlig vært en alvorlig bemanningskrise i Psykisk helsevern (PHV) og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Finnmarkssykehuset i mange år. Som tillitsvalgte har vi meldt vår bekymring gang på gang, og advart mot utviklingen vi har vært vitne til, uten at denne bekymringen har blitt tatt på alvor.
Underbemanning er ikke bare en stor belastning for de ansatte og for pasientene, men fører også med seg enorme kostnader. Vår forrige direktør var med å sette søkelys på hvordan personellmangel kan lede til en fryktelig kostnadsspiral gjennom fristbrudd. Man kunne håpe at Finnmarkssykehuset hadde lært leksa, og virkelig satt inn tiltak for å styrke og bevare egen bemanning, men i stedet er det nå andre private aktører som nyter godt av underbemanningen: Vikarbyråene. Bare i perioden 2019–2021 har kostnadene til innleie av psykologer og psykologspesialister økt med 195 %! Omfanget av vikarbruk er et godt signalement på den pågående krisen.
Høy bruk av innleie er ikke bare dyrt, det bringer også med seg en utarming av fagmiljøene. Vikaroppdragene varierer stort i lengde, og også med hensyn til frekvens/hyppighet av tilstedeværelse. Det hender også at vikarene slutter på kort varsel, noe som fører til ustabil pasientoppfølging og relasjonsbrudd for sårbare pasienter. I tillegg ser vi svært varierende kvalitet på de innleide, noe som skaper merarbeid for de få faste ansatte, da de må gjøre oppryddingsarbeid i etterkant.
Når poliklinikkene over tid opplever færre fast ansatte, i tillegg til flere og flere innleide som kommer for korte opphold, blir fag- og arbeidsmiljø lidende. Dette har en klar påvirkning på pasientbehandlingen, men bidrar også til en negativ sirkel der flere av de fast ansatte slutter på grunn av høy arbeidsmengde, manglende stabil arbeidsstokk og lite fagmiljø. På samme måte påvirkes rekrutteringen, og hva står vi da igjen med?
I løpet av pandemien har pasientmengden i voksenpoliklinikkene økt med 30 %. Det er også en betydelig økning i antall henvisninger av barn og ungdom med behov for psykisk helsehjelp i samme periode. Dette parallelt med flere kutt i tjenesten over tid, har ført til at situasjonen har tilspisset seg – og vi frykter at VPP Hammerfest bare er den første dominobrikken som faller. Forholdene er nå så ille at vi opplever at selv de godt betalte vikarene ikke orker å bli værende, og avbryter oppdrag før tiden.
Dessverre må dette løses i et helseforetak i en alvorlig økonomisk krise, og under forrige styremøte behandlet styret i sak 26/2022 tiltaksplanen for kostnadseffektivisering. Her ble det sluppet nok en liten bombe i en allerede fullstendig utmattet og presset tjeneste: 35 % av Finnmarkssykehusets økonomiske tiltak for 2022 skal hentes inn ved at fast ansatte behandlere i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og VPP skal jobbe hardere, raskere og mer!
Bruk av innleide vikarer skal reduseres, samtidig som antall pasientkonsultasjoner skal økes. Det er nærmest ikke til å tro. Hvordan i all verden styret ser for seg at dette er realistisk eller gjennomførbart – eller at dette er på linje med god pasientbehandling, er oss en gåte. Likevel sier styreleder i Finnmarkssykehuset, Lena Nymo Helli at «tiltakene skal ikke gi et dårligere tilbud til befolkningen», men det er nettopp dårligere tjenester som blir resultatet under den nåværende kursen.
Overført til somatiske forhold er jo logikken til styret slik: Dersom vi sløyfer undersøkelser og prosedyrer før, under og etter operasjoner, så kan vi operere raskere og flere – slik kan vi tjene mer penger! Vi nekter å tro at Finnmarkssykehuset hadde hatt mage til å lansere en slik strategi innen somatikken. Så hvorfor er det så enkelt å tilby dette til pasienter i psykisk helsevern, under kamuflasjen av at «det ikke gir et dårligere tilbud»?
Faktum er at Finnmarkssykehuset over mange år – på tross av oppdraget fra politikerne om å prioritere psykisk helsevern høyest, over tid har gjort det helt motsatte. Sengeplasser har blitt kuttet. Behandlingstilbud har blitt lagt ned. Flere nye tjenester er blitt innført uten tilførsel av ekstra ressurser. Finnmarkssykehuset er for øvrig nå det eneste Helseforetaket i landet uten ambulante akutteam. Det siste som var igjen av slike tilbud, Psykiatrisk ungdomsteam i Karasjok, ble lagt ned for om lag ett år siden. Dette også uten at flere ressurser ble tilført poliklinikkene.
Så nå sitter vi altså igjen med en psykisk helsetjeneste i full krise. Der personer i behov for psykiske helsetjenester er økende og fagfolkene er stadig mer forsvinnende.
Helse Nord har i sitt oppdragsdokument til Finnmarkssykehuset vært krystallklar på hva som er primæroppgaven. Øverst runger nemlig at «Virksomheten skal innrette sin virksomhet etter følgende hovedmål: 1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»
Det er på tide at Finnmarkssykehusets ledelse tar dette på alvor, og tar inn over seg at 1 betyr 1.
Signert:
Charlotte Eide-Olsen, psykolog og tillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved Klinikk Hammerfest
Christel Sundsfjord, psykologspesialist og tillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved Klinikk Alta
Siri Eliassen, psykologspesialist og tillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved Sámi Klinihkka
Alf Martin Eriksen, psykologspesialist og tillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved Kirkenes Sykehus
Pasient med bipolar lidelse hadde fire psykiatere på fire måneder: – Vi er bekymret for liv og helse
Innfører inntaksstopp: – Det er helt nødvendig å gjøre for å sikre kvaliteten i pasientbehandlingen
