Stine (27) måtte vente ett år på psykisk helsehjelp

Hopp til innhold

– Det er veldig uheldig og problematisk å ha så lang ventetid for behandling, sier Kine Albrigtsen.

Angst, depresjon og spiseforstyrrelser vært en del av hverdagen til 27-åringen fra Modum siden hun var 14 år.

– Veien inn i behandling er for vanskelig, med henvisninger og papirarbeid. Det er for mange steg. Det tar for lang tid.

For litt over ett år siden, under pandemien, søkte hun på nytt hjelp. Denne gangen fra distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Men ventetiden ble lang. Det tok ett år før hun ble henvist til Lovisenberg sykehus.

– I verste fall går jo liv tapt. År man kunne vært friskere hvis man fikk hjelp innen rimelig tid, men som forsvinner til venting og potensielt forverring av situasjonen, sier Albrigtsen.

Sykehuset: – Må prioritere

For å få psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten må man etter dagens regelverk først til fastlegen, som videre må gi en henvisning. I mange tilfeller må pasienter vente svært lenge.

Så langt i år har pasienter ved Lovisenberg sykehus ventet 58 dager i gjennomsnitt.

Målet er at ventetiden i gjenomsnitt skal være kortere enn 40 dager for voksne, og 35 dager for barn og unge.

– Det betyr at det skjer en prioritering mellom pasienter som kan vente, og ikke kan vente, sier analysesjef ved Lovisenberg sykehus, Per Arne Holman.

Ventetiden er også lenger enn det myndighetene anbefaler – under 50 dager.

– De politiske ambisjonene for redusert ventetid er mer ambisiøse enn hva de faglige retningslinjene angir som forsvarlig. Noen pasienter har en tilstand hvor det er forsvarlig å vente lengre enn 40 dager, selv om vi ønsker at ventetiden skal bli kortere.

Sykehuset ønsker ikke å kommentere Albrigtsens sak.

Men Holman sier at når noen pasienter opplever lengre ventetid enn to måneder, er dette vanlige årsaker:

Helsehjelpen har startet, men pasienten venter på tilleggsbehandling
Pasienten har bedt om en utsettelsen av den første timeinnkallingen
Pasienten har først opplevd avslag, men klaget og deretter fått et tilbud

Satser på psykisk helse

Regjeringen har i flere omganger varslet en såkalt opptrappingsplan for norske sykehus. Målet er raskere hjelp og kortere ventetider.

Helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol (Ap), varslet i januar alle norske sykehus om å prioritere pasienter med psykiske lidelser.

– I opptrappingsplan for psykisk helse, som vi jobber med nå, ser vi blant annet både på det forebyggende arbeidet, og på hvordan hjelpen kan bli lettere tilgjengelig og nærmere dem som trenger hjelp, sier Kjerkol.

Nå starter også regjeringen en ny folkehelsekampanje, kalt ABC for psykisk helse.

Målet er å øke kunnskapen om psykisk helse, fremme god helse og forebygge psykiske lidelser.

– ABC for god psykisk helse vil være en viktig folkehelsekampanje for å styrke den psykiske folkehelsen etter to år med pandemi, og nå med krig i nærområder som påvirker folk ulikt, sier helseministeren.