Mat er godt. Mat er følelser. Men mat kan også være noe man håndterer følelser og uro med. Når ensomhet, stress, uro eller vonde opplevelser dempes med stort inntak av mat, blir til slutt også mat en vanskelig ting å håndtere i livet.

Vi snakker for lite om at menn kan ha det vanskelig. Psykisk. Mange menn synes det er vanskelig å snakke om; det er vanskelig å finne ordene som forklarer, å selv forstå, eller i det hele tatt innrømme for seg selv eller andre at følelser er vanskelig å håndtere.

VG har i en reportasjeserie i juli fokusert på menn, kroppspress, strenge kostholdsregimer og altoppslukende treningsfokus. Et fokus på menn som lider, og på menn som har spiseforstyrrelser. Dette bryter med oppfatningen om at spiseforstyrrelser bare rammer kvinner. Men sosiale medier har brakt kroppspresset tettere på menn også, og helsefaglige opplever nå en økning i antallet unge menn som gir uttrykk for at forventningene om den idealiserte muskuløse kroppen er utfordrende å leve opp til, eller å forholde seg til.

Kroppsmisnøye og lavt selvbilde er kjente risikofaktorer for utvikling av spiseforstyrrelser.

Disse lidelsene har ulike uttrykksformer, og noen utvikler seg i en meget restriktiv retning med stort vekttap og en virkelighetsfordreining av egen kropp og vekt. Andre vil i sine forsøk på strenge kost- og treningsregimer ende opp i gjentatte, ukontrollerte overspisinger – gjerne utløst av en kombinasjon av sult og stressende påkjenninger.

Skammen over det store matinntak kan føre til ekstreme tiltak i forsøk på å rette opp feilen, for å tømme seg for skam og følelser. Ekstra og tøffe treningsøkter, faste, eller selvpåført oppkast kan være slike straffetiltak.

For noen er det bare følelsene som er vanskelig å håndtere; altså uten effekter fra de ekstreme kroppsideal i samfunnet. Det er følelsene som gir stress, uro, psykisk vondt i kroppen, og vedvarende ubehag, som er vanskelige.

Av ulike mestringsstrategier, blir det for enkelte nettopp maten som lindrer. Mat gir umiddelbart nytelse. Velbehag. Frihet fra det vonde. Distraksjon – en avledning fra tankene og følelsene som ikke vil vekk. Virker godt inntil det blir fysisk vondt – av all maten.

Og man sitter igjen med håpløshet. Skam. Oppgitthet. Selvhat.

Overspisingslidelse er en ny type spiseforstyrrelse, og den rammer hyppigere menn enn de andre klassiske spiseforstyrrelsene. Den anses som den mer kjønnsnøytrale spiseforstyrrelse.

Dessverre er det få som kjenner til denne psykiske lidelsen.

Det gjør at de som rammes, lider lenge alene. Det gjør at samfunnet har lett for å klandre de som lider, for med den opplagte vektutfordring som følger slik lidelse, kommer holdninger som «kan de ikke bare ta seg sammen – ta litt grep om livsstilen, liksom?»

Det gjør også at mange helsefaglige, inkludert leger, ikke ser lidelsen bak vekten, og fortsetter å anbefale Grete Roede-kurs. Og alt dette legger seg i ryggsekken til de med overspisingslidelse: de fortsetter å bebreide seg selv, og skammen tynger ekstra.

Selv om diagnosen overspisingslidelse (binge-eating disorder) ble definert i det europeiske diagnoseverktøy i 2011 og iverksatt fra 2018 tilbys det ikke behandling for overspisingslidelse i spesialisthelsetjenesten i Norge. De bruker enda det utdaterte ICD-10 hvor overspisingslidelse ikke finnes definert. Det gjør det ekstra vanskelig å finne hjelp. Det er også lite kunnskap om hvilke behandlingsformer som virker bra for denne lidelsen.

Ved Fredrikstad Frisklivssentral er det nå etablert en forskningsmessig utprøvd behandlingsmetode for spiseforstyrrelsene bulimia nervosa og overspisingslidelse. Nytt for høsten er at de nå også forbereder seg til å ta imot menn med disse spiseforstyrrelsene.

Her brukes styrketrening som en sentral del av terapien, der målet er å oppnå bedre Impulskontroll, og en forståelse for hvordan man kan håndtere endringer i emosjoner. Det er god grunn til å mene at denne terapien, som kombinerer kunnskapsformidling og dialog med «action», skal være et attraktivt helsetilbud til menn med utfordringer i emosjonell impulshåndtering, følelseskaos og hvor mat dominerer hverdagen.

Usikker på om du passer tilbudet? Kontakt Frisklivssentralen, for de vet!