Til tross for myndighetenes uttalte nullvisjon, tok 658 nordmenn sitt eget liv i fjor. Til tross for all oppmerksomhet om ensomhet og utenforskap, til tross for stadig mer åpenhet i samfunnet om psykisk helse.

For to år siden la regjeringen Solberg frem en oppdatert handlingsplan for forebygging av selvmord, der det heter at «arbeidet for å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer». I Norge har vi hatt en slik plan siden midten av 1990-tallet.

Likevel går selvmordstallene feil vei, ifølge Dødsårsaksregisteret. Når 482 menn tok livet sitt i fjor, er det flere enn på 30 år.

Her i Nationen har vi skrevet mye om de belastende sidene ved veterinæryrket, og at få veterinærer oppsøker psykisk helsehjelp til tross for belastende og krevende hverdager.

Også blant bønder er selvmordsraten bekymringsfull. Med stadig færre kolleger i nærheten, jobber mange mye alene. Bekymringer og tankespinn får utvikle seg i en dårlig spiral. Melkebonde Asbjørn Hagene fortalte her i avisen i juni hvordan arbeids- og livsgleden forsvant. Han møtte veggen og måtte ha psykiatrisk behandling.

Flertallet av dem som går til det skritt å ta sitt eget liv, er likevel ikke i kontakt med helsevesenet eller mottar psykiatrisk behandling.

Årsakene er mer sammensatte og komplekse enn psykiske lidelser. Og derfor også vanskelig å angripe. Erlend Hem og Øyvind Ekeberg ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus har skrevet at hovedårsaken til at selvmordsraten ikke går ned, ligger i samfunnsmessige forhold.

De peker på livsstilsendringer som avgjørende faktor, og mener gjennomgående bedre psykisk helse i befolkningen vil ha betydelig selvmordsforebyggende effekt.

Det kommer ikke av seg selv. Støre-regjeringen må sette fart i sin opptrappingsplan for psykisk helse. Det trengs øremerkede midler til konkrete tiltak, som lettere tilgang på helsesykepleier i for barn og unge under utdanning.

Det er stor forskjell på selvmord som dødsårsak og det å miste livet i trafikken, men likevel verdt å se hva som er gjort i denne sektoren. I 2021 mistet 80 mennesker livet på norske veier. Et rekordlavt antall.

Medisinsk utvikling legger til rette for å redde stadig flere liv etter alvorlige ulykker. Men i tillegg har myndighetene også her en nullvisjon. Antall omkomne i trafikken går ned på grunn av konkrete, iverksatte tiltak; sikkerhetsgrep på veier og i kjøretøy.

I tillegg: Massive, nasjonale informasjons- og holdningskampanjer. Det er sentrale, strategiske virkemidler for Statens vegvesen, med mål om å endre atferd for alle som ferdes på norske veier.

På samme måte må arbeidet mot selvmord involvere alle som «ferdes» i samfunnet. Vegvesenets kampanjer kan oversettes direkte til kampanjer mot selvmord: Mer oppmerksomhet, mer bevisstgjøring, mer samspill i trafikken. Vi må dele livsveien.