I en ny undersøkelse fra innsiktsplattformen Medlytic svarer 42,8 prosent av 746 turnusleger at den psykiske helsen deres er blitt dårligere i løpet av turnustjenesten.
NRK har tidligere denne sommeren skrevet om turnuslegen Victoria Schei, som har beskrevet utfordrende arbeidsforhold. Hun frykter det kan føre til feilbehandling.
Nyutdannede leger på sykehus heter i dag egentlig LIS1-leger, men kalles gjerne turnusleger.
Ida Susanna Fattah er daglig leder og grunnlegger av Medlytic. De jobber for at innsikt fra helsepersonell skal ligge til grunn når beslutninger tas.
– En tøff periode
Undersøkelsen viser at 91 prosent mener at turnushverdagen er preget av tidspress. Det er noe Fattah kjenner seg igjen ifra tiden hun selv var turnuslege.
– Jeg synes det var en tøff periode, sier hun.
Hun mener det som kommer fram i undersøkelsen, bør tas med i framtidige beslutninger i helsevesenet.
– Også hvordan denne ordningen kan forbedres, og hvordan man kan sikre at LIS1 blir en god overgang til legeyrket. Så må man gå dypere inn i funnene, men dette er et lite virkelighetsbilde å gå videre med.
Hun sier Medlytic har forsøkt å kartlegge både positive og negative sider, og har hentet spørsmålene fra en forskningsartikkel fra 1992.
Fattah understreker også at de ikke har undersøkt hva som har ført til opplevelsene av dårligere psykisk helse. Dermed kan en ikke fastslå turnusperioden som eneste grunn.
Likevel: 79 prosent svarer dessuten at arbeidsmiljøet er godt, og over 60 prosent er fornøyde med læringsutbyttet.
– Svært bekymringsfullt
Kristin Utne er leder i Yngre legers forening. Hun synes noen av funnene vekker grunn til bekymring.
– Jeg er glad for å se at mange leger opplever miljøet på arbeidsplassen godt, men det er svært bekymringsfullt at mange opplever en forverring i sin psykiske helsetilstand, sier Utne.
– Ut fra undersøkelsen kan det se ut som om høyt arbeidspress og ikke-planlagt overtid henger sammen med dårligere psykisk helse.
Utne sier at mange leger opplever for lite tid til å fullføre arbeidsoppgavene sine. Arbeidstiden ikke er tilpasset alle oppgavene som skal løses.
– Vi mener at leger er satt til å gjøre administrative oppgaver som like godt kan gjøres av andre. Så må man også ta høyde for at nyutdannede leger bruker lengre tid enn erfarne kollegaer.
Utne ber også om mer dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om arbeidsoppgavene som skal løses.
– Vi må tilrettelegge for at det ikke er nødvendig å jobbe overtid for å løse planlagte arbeidsoppgaver. Det er et problem, sier hun.
– Man skal ikke stå alene
Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
Han understreker at overgangen fra studier til tilværelsen som turnuslege kan oppleves ganske voldsom.
– Det er en stor overgang. Det er viktig å påpeke at man har krav på oppfølging og veiledning fra erfarne leger når man er LIS1-leger. Man skal ikke stå alene.
Han minner også om at det er arbeidsgiver, kommunen eller helseforetaket, som har ansvaret for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.
– Det er like stort for arbeidsgivere for LIS1-leger som for alle andre, sier Krat.
– Krevende høyt
Hilde Christiansen er direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, som eier de offentlige helseforetakene på Vestlandet som er arbeidsgiver for LIS1-leger.
Hun er ikke glad for å høre om hvordan legene opplever sin situasjon.
– Jeg synes det er krevende høyt, for å si det rett ut. Alle har svart ut fra sin egen opplevelse, og det tar vi på alvor.
Samtidig påpeker Christiansen at sykehusdriften siden 2020 har vært preget av koronapandemien. Det har vært svært krevende for mange medarbeidere, også legene.
Hun gleder seg likevel over at nesten åtte av ti opplever arbeidsmiljøet som godt.
– Vi vil nå sette oss grundig inn i rapporten. Deretter er det viktig å ha dialog med ledere og tillitsvalgte for å diskutere hvilke tiltak som kan bidra til at vi kan bedre situasjonen, sier Christiansen.