Foto: uis.no
Forskningsprosjektet er ett av ti helseprosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet (NFR) og skal undersøke den psykiske helsen blant urfolk-ungdom og etnisk minoritetsungdom, ifølge Dagens Medisin.
– Vi må vite hvordan vi skal møte ungdommene, sier førsteamanuensis og prosjektleder Petter Viksveen, ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.
Han peker på viktigheten av at tjenestene er kultursensitive:
– På den måten at de er tilpasset, og ivaretar brukernes kulturelle bakgrunn.
Få oppsøker psykisk hjelp
I prosjektet skal forskerne se på «Ung.no», statens digitale informasjonskanal for ungdom. Målet er at minoritetsungdom etter hvert skal finne helseinformasjon der som er tilpasset deres kulturelle bakgrunn.
– For barn og unge med bakgrunn som flyktninger viser studier at mellom 16 og 38 prosent har angst, og mellom 14 og 44 prosent har depresjon. For posttraumatisk stresslidelse er andelen mellom 23 og 54 prosent. Vi vet at mange personer med bakgrunn som asylsøkere og flyktninger ikke bruker helsetjenester for psykiske lidelser, forteller Viksveen til Dagens Medisin.
Ungdommene som deltar, har bakgrunn som skogfinner, kvener, rom, romani, jøder og samer, i tillegg til de største gruppene av flyktninger og asylsøkere.
– Deres kulturelle bakgrunn, forståelse av psykisk helse og helsetjenestene vil være til stor nytte for å forbedre tjenestene innen psykisk helse.
