Flyktninger kan bli retraumatiserte av den langvarige krigen i Ukraina

​Tekst: Suraj Thapa, psykiater, forskningsleder og førsteamanuensis ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Foto: OUS og Shutterstock.

Mange bærer på vonde minner fra hjemlandet, enkelte har opplevd store traumer og sliter med angst, uro og søvnvansker. Nå er de som har flyktet fra hjemlandet til Norge i en annen, men fortsatt vanskelig livssituasjon. De følger med på nyheter, og mange har tett kontakt med familien som er igjen i Ukraina. 

Vi har lang erfaring med behandling av psykiske plager blant flyktninger i Norge.  Flyktningene har ikke nødvendigvis deltatt i krigen selv, men de har vært vitne til krigens ødeleggelser og er bekymret for fremtiden. Noen bærer i tillegg med seg traumer fra flukten.

Bør få et lavterskeltilbud for å forebygge og fange opp plager

Å ha psykiske plager etter å ha gjennomgått et traume er en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon. De fleste som har opplevd krig eller traumer, vil klare seg greit etter noen uker. Men en liten andel kan ha vedvarende plager og utvikle psykiske lidelser eller posttraumatisk stress lidelse (PTSD). PTSD-diagnosen stilles om lag en måned etter traumet. Noen viser ingen symptomer før det har gått flere måneder, eller kanskje år. Dette kaller vi for en sen debut av PTSD i psykiatrien.

Utfallet av krigen i Ukraina vil antakelig påvirke mange av flyktningenes psykiske helse. Om de får reise tilbake eller ikke, kan være av stor betydning.

Vi kan hjelpe ved å tilby vår oppmerksomhet

I mellomtiden er det viktig at de som kommer til Norge, ikke bare får grunnleggende behov dekket, men også at de får bli virksomme - og bli sett og hørt.

Det er viktig å komme i aktivitet så raskt som mulig: forskning viser at aktivitet og arbeid forebygger psykiske lidelser og fremmer mental helse.

Flyktningene bør også få noen å snakke med. Et lavterskeltilbud i form av tilbud om samtale kort tid etter ankomst til Norge kan gjøre st​​or nytte. En slik samtale kan bidra til å senke stress og uro, og ikke minst fange opp de som trenger videre oppfølgning i spesialisthelsetjenesten. Slike samtaler kan gjennomføres med for eksempel sosionomer og sykepleiere i primærhelsetjenesten.

Post traumatisk stress-syndrom hos krigsveteraner

Det var hos hjemvendte amerikanske soldater fra Vietnamkrigen at forskere først så og definerte vedvarende psykiske plager som PTSD. PTSD ble beskrevet som symptomer i følgende tre clustre: intrusjon (gjenopplevelse av traumer, mareritt), unngåelse (unngå å snakke om og se på ting som minner om traumer) og fysiologisk hyperaktivering (vaktsomhet, irritabilitet, søvnvansker, overdreven skvettenhetsreaksjon).

I dag vet vi at mange av pasientene får andre symptomer i tillegg. Det kan være i form av dysregulert affekt (manglende evne til å regulere følelser), relasjonsvansker eller et negativt selvbilde. Tidligere ble dette omtalt som personlighetsendring etter katastrofale hendelser, men nå faller de inn under diagnosen kompleks PTSD.

Uansett om det er snakk om en enkel eller kompleks PTSD, er dette pasienter som vil ha behov for behandling.

I spesialisthelsetjenesten vil de vanligste behandlingene for denne pasientgruppen være traumefokusert kognitiv atferdsterapi (CBT) og EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). I tillegg finnes flere typer legemidler og andre mulige tilnærminger som interpersonlig terapi, dialektisk atferdsterapi (DAT), stabiliseringsteknikker, intensiv traume terapi eller narrativ eksponeringsterapi for å nevne noe.

Traumer fører til strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen

Traumer og påkjenninger fra krig kan føre til strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen, som kan være varige. Det er i tre viktige deler av hjernen, prefrontal cortex, hippocampus og amygdala at vi ser endringer. Særlig amygdala, som er sterkt knyttet til emosjonelle minner som ved krigsrelaterte traumer er affisert.

Ettersom traumer stimulerer det autonome nervesystemet og hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen), vil det føre til faktiske fysiologiske og funksjonelle endringer i hjernen og kroppen. Traumer påvirker ikke bare hjernen, men hele kroppen: vi har sett at traumer kan påvirke ulike kroppslige systemer og organer, ja faktisk helt ned på cellenivå.

Mennesket har en iboende stor motstandskraft og god tåleevne, og en stor andel blir friske igjen etter traumer.

Hvor plaget ulike personer eventuelt blir, avhenger blant annet av intensiteten og frekvensen av de traumatiske opplevelsene. Ved langvarige plager er PTSD, angst og eller depressiv lidelse mest vanlig. I noen sjeldne tilfeller kan personer bli psykotiske etter traumer, og særlig utsatt er de som allerede var sårbare i utgangspunktet. ​

Avdeling for traumatologi - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Traumelidelser hos voksne (Posttraumatisk stresslidelse) ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk Nydalen DPS - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

​Traumer og psykiske lidelser - Helsedirektoratet

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.