Svarer «Folkeopplysningen»: Psykoterapi virker
Generelt har det svært god effekt.
I den seneste episoden av programserien «Folkeopplysningen» på NRK var en del av det som kom frem, direkte misvisende.
For å ta det grunnleggende først: Psykoterapi virker.
Det sies i programmet at man må behandle syv for at én skal bli frisk, og at statistisk effektstørrelse er 0.3. På bakgrunn av en rekke metastudier de siste tiårene har verdens ledende forskere på området anslått effektstørrelsen til om lag 0.7. Se for øvrig Barkham og Lambert (2021).
Det vil si at psykoterapi generelt har svært god effekt.
Komplekse fenomener
Et premiss som legges til grunn i episoden, er at samme «sykdom» kan behandles med samme «medisin». Så enkelt er det ikke.
De psykiske diagnosene er basert på beskrivelser av symptomer og opptelling og gradering av disse. Samme diagnose kan ha ulike årsaker og kan arte seg forskjellig hos ulike personer.
Diagnoser og dikotomien syk – frisk hjelper i liten grad for å forstå hva den enkelte strever med, og hvordan man kan bidra til at noe blir bedre.
Psykisk helse og psykisk lidelse er komplekse fenomener som trenger flere forklaringsmodeller.
Flere perspektiver
Psykologi handler om menneskers tanker, følelser, adferd, relasjoner, hjernefunksjon og ikke minst hvordan utvikling kan skje.
Relevante perspektiver er for eksempel tilknytningsteori. Det handler om hvordan mennesker har grunnleggende motivasjon for å etablere kontakt og opprettholde relasjoner.
Det psykodynamiske perspektivet ble i programmet fremstilt som gammeldags. Dette perspektivet handler om å arbeide med forholdet mellom fortid og nåtid og at mennesker har en tendens til å repetere mønstre av måter å være på i møte med andre.
Et eksistensielt og humanistisk perspektiv innebærer oppmerksomhet mot felles menneskelige betingelser som sårbarhet, dødelighet og eksistensiell ensomhet. Man vektlegger den enkeltes velferd og verdier.
Et viktig mål i terapi vil alltid være å styrke pasientens håp om og tro på at hen kan leve livet sitt og mestre vanskelighetene.
Hva er bedring?
Spesifikke behandlingsmetoder forklarer en relativt liten del når man måler effekt av psykoterapi. I tillegg virker de såkalte «fellesfaktorene». De har å gjøre med at man uansett metode i beste fall møter en vennligsinnet behandler som engasjerer seg i det pasienten strever med.
Hvem pasienten er som person («pasienteffekten») og hvem terapeuten er som person («terapeuteffekten») har også stor betydning.
Hva som er bedring, er heller ikke entydig. Effekten av terapi måles gjerne ved å sammenligne pasienters svar på standardiserte skjemaer etter avsluttet terapi med svarene de ga ved oppstart.
I studier hvor man har utforsket pasienters egne erfaringer av bedring mer inngående, kommer det frem at bedring kan handle om å føle seg «mer normal». Dette i betydningen å være bedre i stand til å delta i hverdagsliv, å være snillere mot seg selv, å ha mer kontroll over symptomer, å ha funnet mer konstruktive måter å forholde seg til seg selv og andre på og å legge merke til det man tross alt får til, for å nevne noen eksempler.
Kilde som gjelder metastudier: Barkham, M., & Lambert, M. J. (2021). The efficacy and effectiveness of psychological therapies. I M. Barkham, W. Lutz, & L. Castonguay (Red.), Bergin and Garfield’s Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. 50th anniversary edition (s. 135-189). Wiley.
