Hvorfor er selvmordsstatistikken i Valdres så høy?

Flere barn og unge enn noen gang føler på nedstemthet og at livet ikke er verdt å leve. Noen sliter med angst, andre med depresjon, traumer, spiseforstyrrelser, press på sosiale medier eller bare er jevnt over triste. Noen sliter også uten at de helt vet hvorfor. Slutt å la psyken være et tabutema å snakke om. Det er en like stor del av helsen vår som den fysiske. Jo mer vi prøver å legge vekk den psykiske ballasten, jo mer tenker vi på den. Den psykiske helsen må normaliseres. Vi må våge å bry oss, våge å spørre og våge å være et medmenneske. Det er flere og flere ungdommer som sliter, ventelistene hos psykologer vokser, men lell ingen tiltak.

Les også

Tente lys for de som har valgt å avslutte livet: – Det betyr mye for oss som står igjen uten sønnen vår

Psykisk syke barn og unge trenger ofte hjelp og støtte over tid. Jo tidligere en mottar hjelp, jo større er sjansen for å bli frisk. Er det da smart at ventelistene er flere måneder lang for å få psykologhjelp? Og at du heller ikke er garantert å få hjelp? Er det riktig at noen som ikke kjenner deg, skal vurdere om du har god nok grunn til å få hjelp? Alle bør ha rett til hjelp, ikke bare de som «skriker høyest». Samfunnet bør bruke betydelig mer penger for å sette inn nok ressurser slik at alle får god nok hjelp, samt tidsnok. Hvorfor ikke forebygge? Hvorfor kun ha et team til å ta seg av de etterlate ved selvmord, hvorfor ikke et større team til å bistå før det ender dårlig?

Vi må våge å bry oss. Det kan likså godt være datteren, søstera di eller kollegaen din som sliter med aktive selvmordstanker. Vi må handle før det er for sent, ellers vil vi fortsette å miste barn jevnlig. Psyken er en belastning, akkurat som et brukket ben. Hvorfor skal det være lettere å si noe om den fysiske helsen, i forhold til den psykiske? Hvorfor har det blitt slik? Mange med psykiske utfordringer er nemlig redde for reaksjonen til de rundt, og det med god grunn! Noen opplever dessverre å bli avvist, nemlig fordi tillitspersonene skåner seg selv mot smerte. Det er tilfeldig hvem som blir råket av en psykisk ballast – tenk om det var du som sleit, og trengte hjelp. Hvordan ville du at andre skulle vært til stede for deg da?

Les også

Den siste tida har flere menn i Valdres tatt sitt eget liv: – Vi må tørre å snakke om det

Å si at en vil dø er aldri trangen til oppmerksomhet, men trangen til hjelp. Det er en måte å fortelle at man har det så vondt inni seg på at en er avhengig av en livsendring for å klare å leve. Det er de som ikke klarer endringen, som til slutt dør. Det er flere som har opplyst om aktive selvmordstanker, som har klart å ta livet sitt. Hvordan er det mulig?

Les også

– Vi har en stemme, og den velger vi å bruke

Jeg tror samfunnet ville ha spart seg for mange dødsfall om de brukte ressursene de har, riktig. Ansette flere folk i psykiatrien, ikke ha lange ventelister og ikke minst la folk få hjelp når de trenger det! Åpne plasser for ungdom på ettermiddager kan også være et fint tiltak. Det viktigste er at barn og unge får hjelp. At de slipper å stå på lange ventelister, og verst av alt kanskje ikke motta hjelpa de trenger. Det hjelper ikke at barn og unge blir oppfordret til å søke hjelp, om hjelpa de trenger ikke er der.

Bildeserie

Stemningsfull lysmarkering på Skiferplassen

Flesteparten av de som sliter søker hjelp, men lell er selvmordsstatistikken ekstremt høy. Det kan ikke være slik at vi mister 600–700 mennesker i Norge hvert år. Hvordan skal denne statistikken ende? Den bare øker for hvert år som går, og det er flest mennesker som tar livet sitt i april/mai omheng. Skal vi nå bare vente på at neste ungdom skal forlate verden? Det kan like godt være ditt eget barn eller nabogutten din? Har du tenkt på det? Hvordan kan vi være til stede for de som sliter og redde liv? Hvordan kan vi oppfatte at noe er galt? Det er flere som oppfatter at noe er galt, men fåtallet tørr å gjøre noe med det.

Les også

Alvorstungt, sårt og stemningsfullt da etterlatte samlet seg på Fagernes – nå vil kommunene ta grep

Verden kan ikke fortsette i denne syklusen framover. Det kan ikke være slik at man mister barn jevnlig. Selvmordstallene er ekstremt høye, akkurat som koronadødsfallene. Men for disse blir det ikke satt inn høye tiltak og stenging av landet. Jeg mener ikke en skal stenge landet direkte, men at man må gripe inn og sette inn hjelp før det er for sent. Hvis ikke er det som å godta at man mister 700 mennesker i året.

Les også

– Dersom man er bekymret for at en annen person vurderer å ta sitt eget liv, bør man avgjort stille direkte spørsmål om dette til vedkommende

Vi har selv blitt avvist tilbud i «psykisk helsevern i Nord-Aurdal», selv om de hadde både tid og kapasitet til å hjelpe oss. Men hvilken kommune vi bodde i var mer relevant for behandler, enn hvor ille vi slet psykisk. Da er det dumt å oppfordre barn og unge til å søke hjelp, om hjelpa de trenger ikke er der.

Les også

Psykisk helse: – Vi har et spesielt fokus på gutta, sier helserådgiver Toril Olvik og rektor Kari Rustad

Det er som å vente på at disse ungdommene skal ta livet sitt. Hadde vi hatt et godt psykisk helsevern i Norge, hadde ikke selvmordsstatistikken vært så ekstrem høy. Vi valgte å dele vår kunnskap og erfaring, for å hjelpe andre barn og unge i kampen mot å ville gi opp. Våg å vis dine egne svakheter, det kan hjelpe andre med å være åpne om sine. Slutt å la psyken være et tabutema å snakke om. Slutt å holde avstand til de som sliter psykisk, bry deg i stedet. Det har aldri vært så mange ungdommer som sliter, og det må gjøres noe med. Vi må våge å bry oss før det er for sent. Det kan redde liv. Et liv er et liv, uansett om det er noen nære eller fjerne. En investering i psykisk helse, vil gi gevinst til hele samfunnet, både for den enkelte og for fellesskapet.

Les også

Øydis og Håvard opplevde marerittet da Øyvind tok sitt eget liv: – Strekk ut ei hånd og bry deg om. Det kan bety veldig mye for den som sliter.