Professor mener tilfeldigheter styrer psykisk helsehjelp til unge

– Altfor få tiltak som faktisk fungerer, brukes i behandlingen av psykisk syke barn og unge.

Det sier professor i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet og redaktør i Ungsinn, Charlotte Reedtz.

For alle fysiske sykdommer tas det som en selvfølge at man blir tilbudt den beste medisinske behandlingen.

Slik er det ikke for behandlingen av psykiske lidelser, mener Reedtz.

– Vi bør slutte med denne ideen om at innenfor psykisk helse, så er det greit at man velger det som passer best for hver enkelt tjeneste, sier hun.

Tapper familier for krefter

Reedtz vil at tiltak som rettes mot barn og unges psykiske helse skal ha beviselig effekt. Hun mener behandlere i dag har for stor frihet.

– Det kan være helt andre forhold som ligger bak valget man tar, enn etikken i det å velge de best dokumenterte tiltakene, sier professoren.

Konsekvensen blir at de som sliter ikke blir friske, fordi behandlingen ikke fungerer. Familier ender opp med å bruke tid og krefter på opplegg som ikke bedrer situasjonen, mener Reedtz.

Ifølge professoren står barnehager, skoler, helsestasjoner, barnevernstjenester og andre tilbydere ganske fritt til å bestemme tiltak eller behandlingsformer.

På sine nettsider har Ungsinn laget en oversikt der ulike tiltak for barn og unges psykiske helse vurderes etter bevist effekt.

– Kan gjøre det enda verre

Reedtz kaller satsingen på tiltak uten dokumentert effekt hodeløs. Det kan til og med gi forsterkede problemer, sier hun.

Sammenligningen med behandling av fysiske sykdommer er ifølge professoren slående:

– Hadde vi for eksempel akseptert at hvis man blir diagnostisert med brystkreft, så hadde det vært opp til det enkelte sykehus hvilken behandling man valgte for å kurere sykdommen?

Reedtz mener mangelen på retningslinjer for behandling av psykiske lidelser også svekker fagets utvikling.

– Personell går på kurs og bruker verdifull tid på veiledning og tiltak som faktisk ikke virker. Man kunne behandlet med noe helt annet, og kanskje hadde det til og med virket bedre å ikke gjøre noe som helst.

Ungsinn, tidsskriftet hun er redaktør for, jobber med å synliggjøre hvilke tiltak som virker for barn og unge som sliter.

Tiltakene som virker blir lite brukt, ifølge Norges regionale kunnskapssentre for barn og unge.

– Man stiller seg i altfor liten grad spørsmål om de tiltakene man har er godt nok dokumentert, og om det finnes andre tiltak som er det, sier Reedtz.

I dag er det ingen krav fra helsemyndighetene om at tiltak skal ha dokumentert effekt. I stedet er det lagt opp til anbefalinger.

Kjenner seg igjen

Barnevernsleder i Hammerfest kommune, Bodil Nergård, forteller at de kjenner seg igjen i det Reedtz sier.

– For oss handler det om tilgangen på kunnskapsbaserte tjenester. I distriktet er det vanskelig å rekruttere og beholde tilstrekkelig med fagfolk, sier hun.

Få ansatte gjør det også vanskelig å sende folk på kurs og opplæring.

Nergård innrømmer at de kun kan gi hjelpen de har tilgjengelig. Det er ikke nødvendigvis hjelpen som barnet og familien faktisk trenger.

Hun synes det er urovekkende at helsepersonell kan ta i bruk tiltak som ikke har dokumentert effekt.

– Det blir som at jeg får penicillin for å få penicillin, ikke fordi det er i tråd med den sykdommen jeg har, sier barnevernslederen.

Mener myndighetene må på banen

Reedtz mener myndighetene må på banen med strengere krav og rutiner til behandling.

På områder der det finnes godt dokumenterte tiltak, vil hun at det er nettopp de som skal tas i bruk.

– Da kan man for eksempel innen mobbing bestemme tre dokumenterte tiltak som kan velges mellom, og så sørge for en satsing på disse, sier Reedtz.

Helsedirektoratet svarer

I en e-post til NRK skriver Helsedirektoratet at alle deler av helse- og omsorgstjenesten er lovpålagt å yte forsvarlig helsehjelp.

– Helsepersonell må likevel vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu.