«Hvordan kan han oppføre seg slik mot broren sin?»

«Hvorfor er hun sur?»

«Kan vi aldri ha et hyggelig måltid sammen i denne familien?»

Har du opplevd episoder med ungdommen din hvor du ikke vet hva du skal gjøre? Der tålmodigheten tar slutt, fortvilelsen tar tak og du ender med å kjefte eller rope til barnet ditt? Er du noen ganger engstelig og usikker, hvor du opplever avmakt og trekker deg unna barnet ditt? Da er du ikke alene. I denne spalten skriver jeg om hvordan vi kan trene på å lete etter følelsen bak adferden. Det kan hjelpe deg å forstå ungdommen din bedre.

Å være foreldre kan være verdens beste, og samtidig vanskeligste jobb. Det er krevende å være mamma og pappa, ingen er perfekte. Som foreldre ønsker vi å beskytte og gi barnet vårt omsorg. Hendelser kan oppstå hvor sinne og avmaktsfølelse gjør at vi kan oppføre oss eller si ting som skaper vonde følelser hos både deg og barnet ditt. En klok eldre dame sa til meg en gang: «Du må lære barna dine å spille på alle pianoets tangenter; ikke bare de lyse tonene». Ingen lett oppgave, men det hjelper å øve.

Følelser forteller hva vi trenger. Når vi er sinte, signaliserer de behov for å beskytte oss eller sette en grense. Er du lei deg, forteller tristheten at du trenger omsorg og støtte. Følelsene er et slags indre kompass som igjen kan styre våre handlinger. Hvis du er sint, vil du kanskje heve stemmen, smelle med en dør eller annen adferd som viser at du er opprørt.

Voksne har ofte mer erfaring i å forstå hva følelsene betyr. For eksempel hvis barnet ditt er i ferd med å gå over en trafikkert vei kan det hende du vil rope og ta hardt tak i barnet ditt. Du virker brysk fordi du ble redd. Da kan du forklare det til barnet: «Mamma ble sint fordi jeg ble redd for at bilene skulle kjøre på deg. Unnskyld.»

Barn kan ikke tolke følelser. Det kan læres gjennom samspill med de nærmeste – oftest foreldrene. Du skal ikke for enhver pris få barnet ditt til å føle seg bedre. Målet med å forstå følelsen bakadferden er at barnet ditt skal føle bedre. Ved å øve på å lete etter følelsen barnet uttrykker, og hvordan det henger sammen med hva de føler i kroppen, kan du hjelpe barnet ditt.

Tåler du barnets smerte?

Vi ønsker at barna våre skal ha det bra. Derfor er det lett å bli deres problemløsere. Det kan du slippe. Ofte er det hverken det de har behov for eller ønsker. De trenger å vite at du er der, hører på dem og bekrefter de vanskelige følelsene de måtte ha. Noen ganger forteller barnet ditt noe som er så vondt at du ikke tåler det. Følelsene blir for vonde for deg også.

Hvis barnet ditt forteller at han eller hun føler seg ensom og ikke har noen å være sammen med, er det vondt å høre. Det kan være lett å si: «Men er det sant, da? Du var jo sammen med Randi i forrige uke. Du som er så grei. Dette løser seg» Hva forteller du barnet ditt? Da bekrefter du at heller ikke du tåler ditt barns følelse av ensomhet og smerte. At den følelsen ikke er «lov» hjemme hos dere. Som foreldre trenger vi å vite hva vi selv tåler, og trene opp toleransen for det som er vanskelig for oss.

Hvorfor er det viktig å bekrefte følelsen? Forskning viser at det sendes ut beroligende signalstoffer fra språkdelene av hjernen når ordene vi hører stemmer med følelsen vi opplever. Følelsen blir på den måten håndfast og konkret.

I en studie fra 2017, «Jeg forstår henne bedre nå» (Bøyum H, Stige SH), fant forskerne at foreldrene opplevde en bedring av relasjonen til egne barn, færre konflikter og bedre kommunikasjon etter følelses-fokusert foreldreveiledning. Et slikt tilbud finnes i de fleste kommuner.

Hvordan skal jeg gå frem?

Dette høres kanskje vanskelig ut, men det er ikke så komplisert. Kanskje kan denne «oppskriften» være til hjelp?

1. Bekreft og prøv å vis forståelse for den følelsen barnet ditt har, selv om du ikke vet noe om bakgrunnen for følelsen.

2. Aksept: Ved å bekrefte barnets følelser viser du at du aksepterer de følelsene de har. Da hjelper du barnet å tåle det også. Du kan slippe å løse problemet deres. Det er heller ikke alltid mulig, og ikke det barnet ber om.

3. Sett ord på følelsen du ser. Du kan for eksempel si: «jeg ser at du er lei deg, eller nå jeg ser at du er sint og frustrert.»

4. Barn og ungdom kan slite med å sette ord på hva som er årsaken til følelsen. Da kan du prøve å gjette: «Nå tror jeg at du er sint fordi du ikke fikk gå på den festen du ville. Det forstår jeg, fordi du hadde så lyst. Den festen er du for ung til å gå på. Jeg forstår likevel at du er sint og skuffet.»

Ungdommen din trenger at du anerkjenner følelsene deres. Det kan være tøft, men en nødvendig øvelse, å øke kapasiteten i å tåle barnets smerte. Kanskje kan denne treningen øke motstandskraften for livets utfordringer for både deg og barnet ditt? Da kan det hjelpe å forstå følelsen som ligger bak – også for deg.