Helseministeren vil ha mer kunnskapsbaserte metoder i psykiatrien

Har du vondt i en hofte, kommer du til spesialist. Også de som har psykiske lidelser, bør få komme til riktig og kompetent ekspertise.

– Vi mener det er riktig å se på om vi kan knytte tilbudet i psykisk helsevern sterkere til ulike temaer, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det mener helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun har nedsatt et nytt ekspertutvalg.

– Riksrevisjonen har påpekt at det er for stor variasjon i tilbudet om behandling av psykiske lidelser. Derfor ønsker vi å se på mulighetene for en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern, sier hun.

– Da kan vi raskere dra nytte av kunnskapsbaserte terapier til alle.

Hun nevner firedagersterapien mot tvangs- og angstlidelser. Metoden som ble utviklet i Bergen, er et eksempel på en behandling som flere bør benytte seg av, mener hun. Den har høstet internasjonal anerkjennelse.

– I en situasjon der vi har begrenset tilgang på fagfolk, vil vi sikre at kunnskapen som utvikles, kommer pasientene til gode gjennom virksomme terapier.

Vil se hva som virker

– Mener du det er mange uvirksomme terapier som tilbys i dag?

– Det har vært prioritert å gi et breddetilbud til pasientene med vekt på tilgjengelighet. Vi mener det er riktigere å se på om vi kan knytte tilbudet sterkere til ulike temaer, slik som i det somatiske helsevesenet, sier hun.

– Der er man jo 100 prosent spesialisert, og vi skal ikke helt dit. Men vi vil ha kunnskapsbaserte metoder til grunn for hjelpen som gis.

Kjerkol utdyper:

– Når en pasient har en psykisk lidelse, skal vedkommende være sikker på at hen kommer til kompetent ekspertise.

Hun mener det kan være riktig å samle og styrke noen fagområder til et regionalt og nasjonalt nivå.

Bedre innsats overfor barn i barnevernet

Hun ønsker også at utvalget skal se på innsatsen overfor bestemte grupper der psykiske lidelser er utbredt. For eksempel innenfor kriminalomsorgen og barnevernet.

– Vi ønsker å styrke samarbeidet mellom psykisk helsevern og andre tjenester, sier hun.

– Aftenposten har for eksempel nylig vist at samarbeidet mellom psykisk helsevern og barnevernet er altfor dårlig.

Vil se på råd om bestemte metoder

Benedicte Thorsen-Dahl skal lede ekspertutvalget. Hun er divisjonsdirektør for psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet.

– Alle de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) i Norge må ha bred kompetanse for å få utredet pasientene godt. Men etter det nivået er det grader av spesialisering, påpeker hun.

– Det skal bli interessant å få et fugleperspektiv på hvordan dette er organisert ulike steder i Norge og internasjonalt. Er noen kommet lenger enn andre på et felt? Og hvordan kan man spisse tilbudet?

Hun regner med at utvalget vil oppdage områder der de ønsker å gi råd om mer systematiske behandlingsforløp.

– Vil dere anbefale en metode som skal følges av alle for bestemte diagnoser?

– Det er dette utvalget nå skal arbeide med. Hvordan kan man følge opp behandlingen på en mer systematisk måte, koble inn forskningsmiljøer og se om man greier å levere gode behandlingsresultater?

Thorsen-Dahl nevner spiseforstyrrelser blant barn og unge som et område der det finnes fastlagte behandlingsprogrammer og manualer.

– I enkelte slike behandlingsprogrammer trenger man også et visst volum av pasienter for å bli god.

Utvalget vil også se nærmere på intensitet i oppfølgingen av pasientene. – Kanskje bør vi være tettere på i starten enn vi er nå. Det vanlige i dag er én terapitime hver uke eller 14. dag.

Hun mener man kan bruke ressursene mer optimalt enn det gjøres i dag.

Utvalget skal levere sin rapport 1. juni. Den vil være en av flere viktig rapporter som danner grunnlag for arbeidet med opptrappingen innen psykisk helse.