Ser man på budsjettforslaget som kom forrige uke, kan det virke som at svaret er nei. Dersom kommunedirektørens forslag vedtas i desember raseres det kommunale psykiske helsetilbudet til barn og unge og deres familier. I Psykisk helsetjeneste for barn og unge vil konsekvensen bli frafall av minst halvparten av tilbudene.

Så når du selv eller noen du er glade i har det vanskelig og vondt over tid, hva gjør du da? Over år har kong Harald, Maud Angelica Behn, helseminister og naboen oppfordret oss til å «be om hjelp». Du finner helsearbeidere på sykehusene, men de fleste som strever med helsa møter kommunens hjelpere først. Fastleger, helsesykepleiere, barnevernet, osv. Og hos foreldreveiledere og psykologer i kommunens mest spesialiserte tilbud, Psykisk helsetjeneste for barn og unge.

Bodøs politikere har samme mål som oss alle – vi vil ha en god kommune å bo i. Politikerne våre vil at vi skal være landets beste oppvekstkommune! De har vektlagt trygge og gode oppvekstvilkår i sine prioriteringer.

En av tjenestene som er bygd opp for å bidra til god oppvekst er Psykisk helsetjeneste for barn og unge. Vi jobber for å fylle gapet mellom hjelp på «første nivå» og sykehuset. Tjenesten består av psykologer og familieterapeuter, alle med kompetanse i psykisk helse ut over det man kan regne med at andre i kommunen har. Barn, ungdom og familier som henvises hit har ofte kontakt med fastlege, helsesykepleiere, fysioterapeuter, osv., men har behov for mer spesialisert hjelp.

Vi driver gruppebaserte tilbud for foreldre med barn i alle aldersgrupper, foreldre som selv har vokst opp med vold, foreldre til barn med skolefraværsproblematikk og familier i særs stressende situasjoner. Samt grupper med barn og ungdommer med engstelse/nedtrykthet og ungdom med kjønnsidentitetsutfordringer. Vi har spesialisert kompetanse på individuell veiledning og behandling som ikke finnes andre steder i kommunen. Psykologene er sammen med legene de eneste som kan sette diagnoser og behandle psykiske lidelser. Psykologene gir også veiledning og har utstrakt samarbeid med andre yrkesgrupper, som helsesykepleiere, jordmødre, fastleger og barnevern. Slik bidrar vi til at kompetansen spres og kommer flere til gode.

Henvendelsene til Psykisk helsetjeneste for barn og unge er mange. Til enhver tid er ca. en av fem nordmenn i behov for oppfølging for psykiske vansker. Selv om de fleste barn og unge har klart seg greit gjennom pandemien er det nasjonalt en økning av unge som ber om hjelp. Dette ser vi også i Bodø. Det har over mange år vært en forskyvning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, altså sykehuset, til kommunen. Barnevern- og oppvekstreformen som kom i januar tilsier at kommunens tjenester må satse mer på forebyggende og foreldrestøttene tiltak, slik at behovet for dyre og drastiske barnevernstiltak reduseres. Det er nettopp noe av det Psykisk helsetjeneste for barn og unge jobber for.

Tidligere i år var tjenesten på sitt største, med fem familieterapeuter og fire psykologer, allikevel måtte innbyggerne som ba om hjelp noen ganger vente. Om kuttene vedtas vil det i verste fall være tre psykologer og ingen familieterapeuter igjen. Kommunedirektøren bruker ord som effektivisering og omorganisering, men kuttene vil merkes godt. Man vil merke at det er færre å henvende seg til for jordmødrene når de avdekker fødselsdepresjon. Når helsestasjonen oppdager problemer med samspill eller vold i familier. Når helsesykepleierne kartlegger og finner psykiske vansker i en slik grad at deres tilbud ikke blir tilstrekkelig, eller de mistenker alvorlige lidelser som psykoser og trenger hjelp til vurdering. Det vil merkes når skolene og foreldre har barn som ikke klarer å dra på skolen. Når barnevernet ser at foreldreveiledning eller familieterapi kanskje kan forhindre mer alvorlige tiltak. Når en ungdom snakker med fastlegen om overgrep og søker behandling for traumene. Når man opplever at man ikke alltid får hjelp med spesialisert kompetanse fordi det ikke finnes nok fagfolk.

De foreslåtte kuttene betyr i klartekst at man i tillegg til kutt i grunnfjellet – barnehage og skole – kutter i hjelpetilbudet som skal være der når man trenger det. Det betyr at for deg som er forelder, lærer, fastlege, barn eller ungdom, blir ventelistene lengre og det blir vanskeligere å få rett hjelp til rett tid. Man kan ikke effektivisere seg unna at disse kuttene vil merkes godt.

Trenger vi egentlig psykiske helsetjenester for barn og unge? Om vi er villige til å la en andel av befolkningen lide og kanskje forgå er svaret nei. Men skal vi høre på konge, Maud Angelica, helseminister og nabo, og be om hjelp med forventning om å få den, er vi som samfunn nødt til å ha tilstrekkelige og stabile helsetjenester. Med kommunedirektørens budsjettforslag til bystyret står vi på terskelen til å høvle ned de tjenestene som er bygget opp over mange år. Det er hjelperne- altså fagfolkene – som kuttes i budsjettforslaget. Kuttene blir ikke like synlig som å legge ned en hel skole, men konsekvensene vil kjennes, spesielt for de som har det vanskelig og deres pårørende. For Bodøsamfunnet blir det dyrt over tid. Vi som jobber med psykisk helse kan ikke ta regningen for kommunens økonomiske utfordringer nå. Men vi kan være med å bidra til at Bodø er landets beste oppvekstkommune, og det er god økonomi for framtiden!