Mellingen har selv vært med på og utvikle applikasjoner for eksponeringsterapi. Det startet i 2014 med terapi for høydeskrekk og klaustrofobi.
- Vi så umiddelbart styrken i å bruke VR i eksponeringsterapi. VR er det sterkeste mediet vi har i dag, og det er ekstremt verdifullt. Hjernen tror det du ser er ekte, og man får en unik mulighet til å trene på situasjonen, sier han.
Klyngelederen mener det er vanskeligere å sette seg inn i en situasjon ved vanlig simulering eller ved å se en vanlig video.
- Når man har på brillene, er det man ser nesten virkelig. Når man bruker VR til opplæring av helsepersonell, kan man også se hva som finnes rundt i rommet. Man må observere og bruke omgivelsene på en helt annen måte. Hvordan kan du komme deg ut dersom det skulle oppstå en farlig situasjon? Er det farlige gjenstander i rommet? Hvordan skal du håndtere denne personen?
Mer bærekraftig
Mellingen forteller at VR er mer bærekraftig enn annen simulering. Man kan prøve simuleringen om og om igjen, uten at man trenger verken utstyr eller å forflytte seg.
- Vi trenger ikke dra folk ut av jobbene sine. Vi setter opp et headsett i et rom der de ansatte jobber. Kanskje trenger man bare en halvtime på å gå gjennom simuleringen, sier han.
Les også: SIM Innlandet - Her trener ansatte i psykisk helsevern med VR
Et kraftfullt verktøy
- Men er det bare å kjøre på? Eller er det noen ting vi bør tenke over før vi kaster oss ut i VR-universet?
- Man bør være kjent med teknologien og styrken i VR før man begynner. VR er et kraftfullt verktøy, og vi må være oppmerksom på at pasienten kan reagere kraftigere enn det vi tror, sier Mellingen og kommer med et eksempel der et barn prøvde et barnespill i VR.
- Barnet opplevde det som kjempeskummelt. Det var et stort dyr i spillet som ikke finnes i den virkelige verden. Dette var i utgangspunktet ikke ment å være et skummelt dyr, men barnet ble veldig skremt, sier han.
Bruk godkjente programmer
Det er også viktig å bruke gode programmer som er utviklet spesielt for det problemet man skal jobbe med.
- Man kan ikke bare kjøpe et headsett og laste ned det første og beste programmet. Man må gjøre god research på hva som finnes. De fleste programmene som er tilgjengelige i Norge i dag, har vært gjennom flere fagfolk før de er godkjent. Så lenge man bruker innhold som er ment for det det skal brukes til, så skal det være greit, sier Mellingen og legger til at man ikke må undervurdere samtalen etter bruk av VR.
- Det er viktig å snakke om det man har vært gjennom, understreker han.
Les også: Emma er psykiatriens Anne-dukke
Personvern
- Vi må også tenke på personvernet. Hvor blir det av dataen? Noen headsett krever at man har en konto i sosiale medier for å kunne bruke dem. Hvordan kan vi gjøre det sikkert? Nå kommer det også mye ny teknologi med biometriske målere og sensorer. Da er det enda viktigere å vite hvor dataene blir av, sier Mellingen.
Les også: Hvordan ivareta personvernet ved behandling med VR?
Mer VR i helsevesenet
Mellingen tror vi kommer til å ende opp med mer bruk av VR i helsevesenet. I utlandet, reklamerer de store VR-selskapene, som Meta og Microsoft, hardt for bruk av denne teknologien i helsevesenet.
- Jeg var nylig i Belgia, og der rullet reklamevideoer om VR i helse over store billboards i sentrum og på flyplassen, sier han.
AR kommer på banen
AR-teknologi er også på vei fremover. AR står for Augmented Reality, eller utvidet virkelighet på norsk. I AR erstatter man ikke alle sanseinntrykkene, men man legger et lag med digitalt innhold oppå et bilde eller en video. Har du spilt Pokemon Go, er det AR. Filtrene på Snapchat er også AR. Det samme er Ikeas løsninger der man kan ta et bilde av stuen sin og sette møbler inn i bildet.
- Fremtidens VR-briller kommer nok også til å ha AR i seg. De nye headsettene Meta Quest Pro, har både VR og AR innebygd. Dette gir både flere og bedre muligheter, sier Mellingen.
Forskning ved NKROP: Bruk av VR for å fremme recovery