I dag publiserer Kripos Nasjonal drapsoversikt for 2022. Oversikten sier noe om drapene begått i Norge i løpet av året.
Årets drapsoversikt inkluderer for første gang en oversikt over antall gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser på gjerningstidspunktet.
Blant de 35 gjerningspersonene i 2022, er foreløpig fem diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse på gjerningstidspunktet.
Ifølge Kripos kan antallet for både 2021 og 2022 øke. Årsaken er at flere gjerningspersoner fremdeles er til observasjon.
– Jeg ser jo at dette er et reelt problem. Jeg har i mange år vært bekymret for at alvorlig sinnslidende ikke får tilstrekkelig oppfølging i det psykiske helsevesenet, sier spesialist i psykiatri Randi Rosenquist.
Etterspurt statistikk
– Dette har vært etterspurt informasjon fra både politidistriktene og andre instanser, sier leder for voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Syversen.
Etterspørselen er også bakteppet for Kripos-rapporten fra desember, som viser at nesten hvert tredje drap og drapsforsøk mellom 2014 og 2021 ble begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.
– I arbeidet med rapporten identifiserte vi en økning. Vi ser alvorlig på denne problematikken og ønsker å følge utviklingen tett selv om det er lave tall.
Statsadvokat: – Flere nå enn før
– Vi merker at vi har flere psykisk syke gjerningsmenn nå enn før, også i de alvorlige sakene, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.
Neste uke skal han føre saken hvor en 35 år gammel mann er tiltalt for å ha drept sin far i Bergen i mars i fjor. Den tiltalte har erkjent straffskyld.
Tre av gjerningspersonene med alvorlige psykiske lidelser på gjerningstidspunktet, drepte i 2022 sin egen forelder.
I denne saken knivstakk den tiltalte sin far i 50-årene i et parkeringsanlegg utenfor Vestkanten kjøpesenter.
35-åringen knivstakk også konen til faren. Hun overlevde voldsepisoden.
Når saken starter i Hordaland tingrett vil det bli lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern.
Stolt-Nielsen forteller at den tiltalte i utgangspunktet er vurdert som psykisk syk.
– Han har fått behandling, men den ble avbrutt en periode da han reiste fra landet. Da han kom tilbake gikk han ubehandlet frem til drapet skjedde.
Han legger til at helsevesenet i denne saken ikke hadde noen grunn til å vite at den tiltalte var kommet tilbake til landet.
– Faller mellom to stoler
Advokat Marius Wesenberg forsvarer den tiltalte, men ønsker ikke å kommentere klientens helseutfordringer i forkant av drapet.
Som advokat har han merket en generell økning i gjerningspersoner som har en alvorlig psykisk lidelse de siste årene.
– Jeg merker at det er flere judisielle vurderinger og flere helseoppdrag på klientene. Problemet er at man faller mellom to stoler. Man blir vurdert som for syk for fengsel, men for frisk for helseoppfølging.
Bekymret for nedbygging av psykiatrien
Spesialist i psykiatri Randi Rosenquist har i over 40 år behandlet psykisk syke personer som begår alvorlige kriminelle handlinger.
– Utfordringen er at man ikke kan vite på forhånd om de kommer til å begå voldshandlinger. Man må behandle mange pasienter bedre for å forhindre noen få voldshandlinger, sier hun.
Hun tror årsaken til problemet at psykiatriske sengeavdelinger er bygget ned, og skylder på staten.
– Vi har i dag en tredel av de sengene vi hadde for 30 år siden. Liggetiden må derfor bli vesentlig kortere. Vi skriver ut syke pasienter som ikke klarer et autonomt liv.
Rosenquist er tydelig på hva som må til for å snu trenden.
– Psykiatrien må få større kapasitet, og i større grad definere sitt samfunnsbeskyttelsesansvar.