Sliter med å håndtere psykisk syke innsatte

Rundt omkring i norske fengsler er det en økning i innsatte med store helse- og omsorgsbehov. I 2022 viste en rapport fra Senter for omsorgsforskning at innsatte har mer omfattende psykiske lidelser nå enn for 10–15 år siden.

Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet er det en stor utfordring å håndtere svært psykisk syke innsatte.

– Det er utfordrende for de domfelte som trenger behandling, for de ansatte fordi det utgjør en trussel mot et trygt arbeidsmiljø, og for de andre innsatte. I tillegg er det en utfordring med tanke på tilbakeføring til samfunnet, sier Heidi Bottolfs i Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Er det slik at en del psykisk syke innsatte blir kasteballer mellom psykiatrien og fengselsvesenet?

– Det korte svaret på det er ja. Det vi ser er at mange innsatte vurderes av lege som for friske til innleggelse, men av kriminalomsorgen som for syke til å være i fengsel.

– Innleggelsesterskelen blir stadig høyere

Bottolfs sier at personer som har aktiv psykose eller er en alvorlig fare for eget liv eller andres helse ikke skal være i fengsel, de skal til behandling på sykehus.

– Der ser vi at innleggelsesterskelen blir stadig høyere. I de tilfellene der de blir overført til utredning, så returneres de til fengselet til tross for at de har en adferd med vold og selvskading.

I studie fra Sifer kommer det frem at 92 % av innsatte i norske fengsler som var med i undersøkelsen hadde tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse.

Mener fengsel blir en oppbevaringsplass

Mental Helse opplever at kriminalomsorgen i større grad er blitt en institusjon hvor man oppbevarer mennesker, og ikke rehabiliterer. Landsleder, Ole Marius Minde Johnsen, mener det handler om manglende satsing på kriminalomsorgen over tid.

– Dette handler i utgangspunktet om menneskeverd. Når man bygger ned psykiatrien og kriminalomsorgen heller ikke får de ressursene som dekker behovet for god rehabilitering, ja da får vi uverdige forhold.

Hans-Petter Aasen (Sp) som er statssekretær ved Justis- og beredskapsdepartementet, sier regjeringen har startet gjenoppbygging av kriminalomsorgen.

– I budsjettet for 2022 og 2023 er det foreslått en varig økning i kriminalomsorgens budsjett på til sammen 145 millioner kroner. Midlene skal gå til økt bemanning, bedre innhold i soningen og redusert omfang av isolasjon, sier han.

Etterforsker selvmordsforsøk i Ålesund

VG skrev nylig om en innsatt ved Ålesund fengsel som skal ha prøvd å ta livet sitt og lå livløs inne på cella, uten at noen av fengselsbetjentene grep inn. De tilkalte politiet som grep inn omtrent åtte minutter etter og satte i gang livreddende førstehjelp.

Den innsatte hadde blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling etter pågripelsen fordi han var i selvmordsfare, men dagen etter ble han skrevet ut og fraktet til fengselet, ifølge avisa.

– Nåløyet må bli større

Heidi Bottolfs i Kriminalomsorgsdirektoratet mener de må jobbe tett sammen med helsetjenesten spesielt på tre områder.

– Nåløyet for utredning og innleggelse for domfelte må gjøres noe større. Det må være tettere samarbeid med helsetjenestene og man må vurdere om enkelte grupper kan gjennomføre straffen på en annen måte. Slik som forsterkende institusjoner, bruk av fotlenke eller andre tilbud ved helseinstitusjoner.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), sier de har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere stedlige spesialisthelsetjenester innen rus og psykisk helsevern i alle fengsler.

Klinikksjef for psykisk helse og rus ved Helse Møre og Romsdal, Ståle Hoff, opplever ikke at mange pasienter blir «kasteballer» i systemet, og sier de har hatt få enkeltsaker de siste årene.