Sykehusledelsen slår tilbake mot tillitsvalgte: – Vi prioriterer psykisk helse
Klinikk for psykisk helse skal kutte tilsvarende 80 årsverk i år. Likevel mener sykehustopp Bjørn Atle Bjørnbeth de prioriterer psykisk helsevern.
Bjørnbeth er administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han snakker om de store kuttene som Oslo universitetssykehus skal gjennom i år. Kuttene tilsvarer 500 årsverk.
– Jeg har ingen problemer med å se at dette er en veldig tøff situasjon for alle ansatte ved sykehuset. Vi skal gjøre prioriteringer og omstillinger på et helt annet nivå enn det vi har gjort de siste 10–15 årene i spesialisthelsetjenesten, sier Bjørnbeth til Aftenposten.
Årsaken er blant annet økte strømpriser og prisstigning. Sykehusene får dette bare delvis dekket inn fra staten, og sykehus over hele landet må derfor stramme kraftig inn.
OUS må også gjennom omfattende kutt i årene fremover. Bakgrunnen er det nye storsykehuset som skal bygges til en kostnad på 34 milliarder. Allerede neste år venter nye kutt.
Skal skjerme psykisk helsevern
Sykehusene fått beskjed fra helseministeren om å skjerme psykisk helsevern. Ved OUS klinikk for psykisk helse og avhengighet er likevel pålagt kutt tilsvarende 80 årsverk i år. Som Aftenposten omtalte lørdag, mener tillitsvalgte at det ikke var samsvar mellom politiske mål og det sykehuset gjør.
– Artikkelen gir inntrykk av at innsparingene treffer med betydelig grad av større tyngde klinikk for psykisk helse enn de andre klinikkene. Det er ikke riktig, sier Bjørnbeth.
Han sier sykehusets rammer er trangere enn de har vært. Sykehuset må derfor prioritere hardere.– Innenfor disse rammene har vi valgt å prioritere to klinikker, klinikk for psykisk helse og avhengighet og kvinneklinikken, sier han.
Ifølge Bjørnbeth får de to klinikkene mer penger i 2023 enn de fikk i budsjettet for 2022, mens de andre klinikkene får reduserte budsjetter.
– Dermed mener jeg vi står på trygg grunn når vi sier at vi prioriterer psykisk helse og kvinnehelse, sier direktøren. Han understreker at det ikke betyr at ikke de også står overfor store utfordringer.
– Begge klinikkene har store budsjettoverskridelser for 2022 og dermed for høyt kostnadsnivå inn i 2023, sier han som forklaring på kuttet på 80 årsverk.
Står ved kritikken
De tillitsvalgte står likevel fast på at psykisk helsevern blir prioritert ned.
– Alle klinikkene fikk først et krav om å kutte 3 prosent av sine budsjetter, forklarer Anne Marit Wang Førland, foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.
– I tillegg måtte man finne innsparinger tilsvarende underskuddet for 2022. For klinikk for psykisk helse innebar det et kutt på 10 prosent, sier hun.
Hun sier kuttkravet etter interne runder er blitt redusert til 4 prosent av budsjettet for 2022. Det er når en tar med fjorårets underskudd, som må dekkes inn i årets budsjett. – Det er fremdeles høyere enn kravet i somatikkensomatikkenSomatisk betyr 'kroppslig' eller 'som har med kroppen å gjøre'. Det motsatte kan sies å være psykisk eller psykogen. Kilde: SNL, sier Førland.
Ifølge Førland skyldes underskuddet at det var flere behandlinger og innleggelser ved klinikken enn det var budsjettert for.
– Dette skyldes en stor økning i henvisninger, blant annet stor pågang av barn med spiseforstyrrelser. For å håndtere den økte pasientbehandlingen har det vært behov for betydelig innleie av personell. Det har bidratt til underskuddet i klinikken, sier hun.
Bekrefter stor aktivitet
Bjørnbeth bekrefter at det var mer å gjøre ved klinikk for psykisk helse enn ved de somatiskesomatiskeSomatisk betyr 'kroppslig' eller 'som har med kroppen å gjøre'. Det motsatte kan sies å være psykisk eller psykogen. Kilde: SNL avdelingene i fjor.
– Den høye aktiviteten ønsker vi å videreføre. Det er også en av grunnene til at deres budsjett er økt i 2023, mens budsjettene for de fleste andre klinikkene er redusert, sier han.
