Barneombudet om kutt i psykisk helsevern for unge: – Det må være det siste man gjør
Barneombud Inga Bejer Engh er kritisk til planlagte kutt på Barneseseksjonen ved Oslo universitetssykehus.
Lørdag skrev Aftenposten om store kutt ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS). Og de yngste spares ikke.
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling må ta et kutt på 10 millioner kroner i år. Interne dokumenter som Aftenposten har fått se, viser at mye planlegges kuttet på Barneseksjonen.
Dette til tross for at helseminister Ingrid Kjerkol har bedt om at tilbudet innen psykisk helsevern bør skjermes.
Psykisk helsevern skal skjermes for kutt. Men nå kan det kuttes i tilbudet til psykisk syke barn.
Hensynet til barnas beste står i grunnloven
Barneombud Inga Bejer Engh reagerer på det som kommer frem i artikkelen. Hun har inntrykk av at helsevesenet ikke er klar over at Norge har gjort FNs barnekonvensjon til norsk lov.
– Ved alle beslutninger som berører barn, direkte eller indirekte, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Det betyr at man nøye må vurdere hvilke konsekvenser en beslutning får for barn og unge. Dette gjelder også beslutninger som er knyttet til budsjett, understreker Engh.
– Dette er en regel som er så grunnleggende, at Stortinget i 2014 valgte å ta den inn i grunnloven, understreker Engh.
Tungtveiende
Hensynet til hva som er til det beste for barn og unge, må selvsagt ofte veies opp mot andre hensyn. I denne avveiningen skal hensynet til barna være grunnleggende og tungtveiende. Barneombudet understreker at dette må være etterprøvbart.
– Hvis man velger å kutte i tilbudet til barn, må de vise til hvilken barnets beste-vurdering de har gjort, hvordan de har vurdert konsekvensene, og hvordan de eventuelt har tenkt å sette inn kompenserende tiltak, sier Engh.
– Dette er en regel vi har fått ved å gjøre barnekonvensjonen til norsk lov. Historiske erfaringer ligger bak bestemmelsen. Hensynet til barnet viker ofte i møte med andre, konkurrerende hensyn. Jeg forventer at disse vurderingene også er gjort her.
– Ut fra hvilken gruppe barn vi snakker om, bør det å kutte tilbudet til denne gruppen være det aller siste man gjør. Det er snakk om barn og familier som har store, alvorlige utfordringer i hverdagen.
Engh viser også til pandemien. Hun sier barn der ble rammet på en helt annen måte enn voksne. Derfor bør man også være ekstra forsiktig i å kutte i psykisk helsevern for barn og unge nå.
Reglene er ikke godt nok kjent
Engh har opplevd at disse reglene ikke er godt nok kjent innenfor helsesektoren.
– Jeg har fortalt om disse reglene til styrene for tre av de fire regionale helseforetakeneregionale helseforetakeneRegionalt helseforetak (RHF) er et statseid helseforetak som omfatter alle offentelige virksomheter innenfor spesialisthelsetjeneste i en region. De fire RHFene er: Helse Nord RHF, Helse Midt-Noreg RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Aust. våre. Tilbakemeldingene fra samtlige var at disse reglene ikke var godt nok kjent, sier Engh.
Barneombudet understreker at psykiske plager og lidelser hos barn og unge er en av de største helseutfordringene vi har i Norge i dag.
– FNs barnekomité har flere ganger påpekt at det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge er altfor dårlig utviklet. Det haster med å gjøre effektive tiltak. Da er ikke løsningen å kutte, sier Engh.
