Mandag så mange av oss «Norge bak fasaden» på TV 2 om alle som ikke får god nok hjelp i psykisk helsevern i Norge. Jeg og mange med meg ble rystet da lege Anders Malkomsen sa at årsaken til problemet er at mennesker har for høye forventninger om å bli frisk. For mye håp, liksom.

Det ble også sagt at vi som jobber i psykiatrien ikke må gi håp og falske forventninger.

Da jeg selv var innlagt på Sandviken sykehus, visste jeg lite om psykiske lidelser. Jeg spurte en av de første sykepleierne jeg møtte: «Går det an å bli frisk fra dette?» Hun dro litt på det og svarte: «Dette er det nok mange som må slite med livet ut.»

Å høre det tok fra meg all gnist, og jeg var nær ved å gi opp. Når mennesker mister håp om bedring, er sjansen for bedring betydelig redusert. Håp gir energi og er livsviktig i psykisk helsevern.

Nå jobber jeg for håpet. Som erfaringskonsulent i Helse Bergen og i livet ellers, lever og ånder jeg for å gi mennesker håp. Livsviktig håp. Fordi jeg og mange med meg er levende eksempler på at det finnes. Vi blir bedre, og svært mange av oss blir også helt friske. Håpet er ofte vendepunktet!

Les også

Smerte er en naturlig del av livet

Psykolog Alain Topor sier: «Vendepunktet ser ut til å bestå av et øyeblikk eller en periode i livet der brukeren får tilbake håpet om en annet liv. Brukeren søker så etter nye måter å møte problemer på, etter å ta tilbake makten over sitt eget liv, etter å være.»

I jobben min møter jeg pasienter som takker og som sier jeg er et håp for dem ved at jeg er der. At det gir håp og energi å vite at noen har klart det før dem. Noen sier til og med at samtalene med meg og de andre erfaringskonsulentene redder liv, fordi de fikk håpet og livet tilbake gjennom disse. På kontoret mitt har jeg et maleri som heter «håp», malt av en dame fordi hun var så takknemlig.

Selvfølgelig kan og skal vi ikke gi garantier. Men det er forskjell på å si: «Jeg vet du blir frisk», og: «Jeg vet du kan bli frisk, og jeg har sett mange bli det.»

Hva er så «frisk»? Finnes det noen som er 100 prosent frisk? Jeg har en tilbakevendende diagnose, men jeg kaller meg frisk. Diagnosen min betyr ikke at jeg kommer til å bli syk igjen, men at jeg kan bli syk igjen. Jeg er ikke diagnosen min.

Les også

Thea fikk kreft som ung: – Ingen skal stå i det alene

Alle har vi det friske i oss, uavhengig av vår eventuelle diagnose. Recovery i psykisk helsevern bygger også på dette. En måte å leve et liv på som gir håp, trivsel og mulighet til å bidra, på tross av begrensninger som de psykiske helseproblemene representerer. Veldig mange blir helt friske, veldig mange lever godt med en diagnose, og de aller aller fleste blir mye bedre.

Å frata mennesker troen på at det kan bli bedre, skaper kroniske pasienter.

Det er så viktig å spre kunnskap om at bedring er mulig. Hele to av tre mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplevde bedring totalt eller sosialt, viser en svensk undersøkelse utført av Alain Topor. Dette må vi møte pasientene med!

Min kollega Bjarne Hansen, som også var med i reportasjen, prøvde på God morgen Norge tirsdag å rette opp i dette som lege Malkomsen sa. Han viste hvor viktig håpet er. Problemene er mange i systemet, men problemet er definitivt IKKE pasientene og deres håp om bedring.