Hvor syk skal man bli for å få hjelp?

Det nytter ikke å be om hjelp eller å skrike etter hjelp som psykisk syk i Norge.

SKEPTISK: Wanja Aasen Hamre er skeptisk til det norske helsevesenet. Foto: Privat.
SKEPTISK: Wanja Aasen Hamre er skeptisk til det norske helsevesenet. Foto: Privat. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Kjære lesere!

Jeg skriver til dere som psykisk syk i Norge i 2023.

Jeg har slitt psykisk store deler av mitt liv. Kort fortalt startet det da jeg var åtte år: Da kom jeg inn i BUP og ble utredet for ADHD. Jeg fikk alvorlig anoreksi da jeg var fjorten, som videreutviklet seg drastisk. Jeg ble tvangsinnlagt på barneavdelingen som 16-åring. Omsider ble jeg utskrevet fra sykehuset og overført til en døgninstitusjon. Dette stedet reddet livet mitt. Jeg var her i to perioder over to år. Seinere ble jeg overført til en omsorgsbolig. Her bodde jeg fram til 2017. Da var jeg tjue.

De neste fire åra av livet mitt slet jeg voldsomt med anoreksien, og fikk ingen innleggelser for det. Enten var jeg for syk eller ikke syk nok. Jeg var på en dødelig vekt i nesten fire år. Jeg har vært Inn og ut av DPS med flere feildiagnostiseringer, og inn og ut av psykiatrisk siden 2020. I år har jeg allerede vært innlagt tre ganger. Jeg har ønsket å få videre hjelp og et eventuelt langtidsopphold, men blir bare sendt hjem og overlatt til meg selv hver gang.

Den forrige gangen jeg var innlagt ble jeg sendt hjem to dager seinere. Da ble det min samboers ansvar å «passe» på at jeg holdt meg i live og ikke prøvde på noe dumt. Dette er både sterk ansvarsfraskrivelse og ikke forsvarlig i det hele tatt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.