For to år siden fikk Frp sammen med Ap, Sp og SV gjennomslag for at nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien skulle stanses.
Det var dagens regjeringspartier som den gang sikret flertall for forslagene i opposisjon. Dessverre har de etter at de kom i regjering vist lite vilje til å følge opp eget vedtak.
Det er blitt stadig vanskeligere å legge inn folk i psykiatrien. Kravet om samtykkekompetanse gjør at mange som burde ha fått hjelp, ikke får det. Alternativt overføres de til kommunene som i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig med kapasitet eller kompetanse til å ivareta personer som er alvorlig psykisk syke.
Antallet som er dømt til tvungent psykisk helsevern de siste årene har gått betydelig opp, samtidig som antall døgnplasser er kraftig redusert. Det er et paradoks at man kan være så psykisk syk at man ikke regnes som strafferettslig ansvarlig eller tilregnelig, men likevel anses som frisk nok til ikke å bli tvangsinnlagt.
Godt psykisk helsevern må ta utgangspunkt i omsorg for pasienter og sikre et hjelpetilbud som faktisk fungerer. I tillegg skal man ivareta samfunnets rett til vern mot mennesker som kan utgjøre en fare både for seg selv og andre.
Frp la inn 200 millioner kroner til flere døgnplasser i psykiatrien i vårt alternative budsjett for 2023. I tillegg har vi fremmet en rekke forslag som ville bidratt til å få på plass flere døgnplasser i psykiatrien.
Vi har blant annet foreslått å se på konsekvensene av innføringen av samtykkekrav i psykiatrien. I tillegg vil vi ha utredet endringer i straffeloven og psykisk helsevernloven for bedre å ivareta samfunnets behov for vern mot alvorlig psykisk syke personer. Dessverre har det vært liten politisk vilje til dette.
I 2022 la Kripos frem rapporten «Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser». Den viser til at antall voldssaker der gjerningsperson er dømt til tvungent psykisk helsevern eller saker som er henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet, økte med 74 prosent mellom 2016 og 2020. Kripos skriver også i rapporten at:
«Siden økningen i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser er betydelig større enn den samtidige økningen i øvrig voldsytelse, sannsynliggjør det at deler av økningen er spesielt knyttet til rammene rundt alvorlig psykisk syke.»
Dette må tas på alvor. Vi har dessverre gjennom flere tragiske hendelser de siste årene sett at personer som har begått drap og voldshandlinger har vært i kontakt med hjelpeapparatet, men ikke fått nødvendig hjelp. Begrunnelsen er ofte at dette er personer som ikke kan tvangsinnlegges, fordi de har samtykkekompetanse og ikke selv ønsker hjelp. Dette bør få alarmklokkene til å ringe.
Mangeårig psykiater Randi Rosenqvist har selv flere ganger uttalt at «det kan finnes mye god omsorg i tvang». Personer som legges inn på tvang, legges ikke inn for moro skyld, men fordi det ikke alltid er en selv som er best egnet til å vurdere hvorvidt man trenger hjelp eller ikke.
Nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien har skjedd over mange år, og er alle partiers ansvar. Nå er det på tide at vi tar dette ansvaret og sørger for at nedbyggingen stanser.
Det krever bare politisk vilje.
