Stadig flere er hjemme fra jobb på grunn av psykisk sykdom. Dyrtid gjør livet vanskeligere for mange, og kan ha bidratt til økningen i sykefraværet i fjor høst. Men tendensen har vært den samme i mange, mange år.

Det er P4-nyhetene som har hentet inn ferske sykefraværstall fra NAV. I fjerde kvartal i fjor registrerte NAV 107.329 sykefraværstilfeller på grunn av psykiske lidelser, en økning på 11.783 sammenlignet med samme periode i 2021.

«Her er nok det eneste som er helt riktig å si at bildet er sammensatt, det kan være veldig mange ulike årsaker. Men at den tøffe situasjonen for mange før jul kan ha spilt inn, kan også tenkes», sier direktør i NAV, Hans Christian Holte, til P4.

At bildet er sammensatt er åpenbart riktig. For denne utviklingen er altså ikke ny. Gjennom mange år har tendensen vært klar. Psykisk sykdom hindrer stadig flere i å komme på jobb, og det forringer livskvaliteten deres. I 2017 la NAV fram en rapport som viste at det i perioden 2003 til 2015 var en økning i antall sykepengemottakere som hadde en psykisk lidelse som sykemeldingsårsak fra 17 til 20 prosent.

For 2022 er andelen nå økt ytterligere til 22 prosent, ifølge tallene P4 har innhentet fra Nav. Blant kvinner var 25 prosent av sykefraværet i fjor knyttet til psykiske lidelser, mens tallet for menn var 19 prosent. Dette gjør psykiske lidelser til den nest vanligste sykefraværsårsaken her i landet, bare overgått av muskel- og skjelettlidelser.

Utviklingen underbygges i en fersk arbeidslivsundersøkelse fra HR Norge. I denne svarer 15 prosent at de det siste halvåret har vært hjemme fra jobb på grunn av personlige bekymringer og negativ sinnstilstand. «Totalt sett så er det økonomi som bekymrer oss mest», sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, i en kommentar til P4 om undersøkelsen.

Psykisk sykdom er en gedigen samfunnsutfordring. Norge har, totalt sett, et høyt sykefravær. Og mye av det er altså knyttet til psykiske lidelser. Fraværet koster oss dyrt, økonomisk og menneskelig. Det er bra på alle måter at flest mulig er friske nok til å jobbe. Vi skulle ønske at det fantes en «quick fix» når det gjelder den utviklingen vi ser innen psykisk helse. Men vi har sett gjennom mange år nå at så ikke er tilfelle.

Men vi kan ikke gi oss. Det her må jobbes langsiktig og systematisk, både med forebygging og behandling. Vi kan rett og slett ikke la denne utviklingen fortsette.