Nyheter

Gir psykisk helsehjelp i Ukraina: – Vi er alle forent av en felles sorg

Flere hundre tusen barn er på flukt og har mistet alt under krigen i Ukraina. For noen av dem kan psykolog Larysa Chahovets hjelpe på veien mot et normalt liv etter krigen.

– Vi har opplevde mye tap, sorg og smerte. Folk har mistet sin vanlige måte å leve på, de har mistet sin hverdag. Men vi har også følt stor støtte fra hele verden. Og vi har aldri følt oss så stolte av oss selv og vårt folk som vi gjør nå.

Det sier Larysa Chahovets til Dagsavisen på WhatsApp og mail fra Kyiv. Over ett år er gått siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina. Byer og tettsteder bombes av russisk artilleri, og titusenvis av mennesker har flyktet fra hjemmene sine. Når Chahovets blir bedt om å sette ord på hva det ukrainske folket går gjennom nå, er svaret klart:

– Først og fremst er det vold.

Chahovets er psykolog og jobber for SOS Ukraina, en organisasjon som gir psykisk hjelp til både barn og voksne. Behovet for nettopp denne typen hjelp er stort: Verdens helseorganisasjon (WHO) anslo i februar at 1 av 4 ukrainere vil slite med mentale problemer på grunn av den pågående krigen.

Tilpasse eller handle

Dette betyr at rundt 10 millioner mennesker mest sannsynlig vil slite med depresjon, angst, posttraumatisk stress og andre lidelser. I tillegg melder ukrainske myndigheter at flere enn 60 prosent av deres soldater sliter med posttraumatisk stress, og at rundt halvparten av befolkningen trenger psykologisk hjelp til å håndtere konsekvensene av krigen.

Mange av disse er barn som har fått en traumatisk start på livet. Mental helse må prioriteres for Ukrainas barn, har SOS-barnebyer tidligere sagt til Dagsavisen.

– Er dette det viktigste i en situasjon der mange mennesker ikke har noe sted å bo?

– Ja, selvfølgelig. Psykisk helse er grunnlaget for om en person vil finne et sted å bo eller ikke. Psykisk helse handler om evnen til å tilpasse seg og handle, avhengig av situasjonen. Mennesker er i stand til å realisere sitt potensial på alle områder av livet med hjelp. Dette er grunnlaget for normalt menneskeliv, svarer Chahovets.

En ødelagt skole i landsbyen Staryi Saltiv, øst for Kharkiv.

– Hvor stort er behovet, og hva anser du som det mest presserende?

– Behovet er veldig stort. Generelt er det fire nivåer av bistand, og det første nivået er den første psykologiske nødhjelpen. Jo raskere hjelp blir gitt, jo bedre. Det viktigste er å tilfredsstille grunnleggende behov, og det er også avgjørende at hjelpen gis så raskt som mulig. Vi må fokusere på dette så mye som mulig. Uansett må du roe ned personen, hjelpe ham eller henne med å utvikle ferdighetene til emosjonell selvregulering og stressmotstand. En person bør være «sterk som en bjørn» og tilpasse seg reelle forhold.

Chahovets sier krigen har tatt fra folk kontinuiteten i livene deres og den vanlige måten å leve på. Men hun vil også fokusere på positive ting, og mener at enhver krise generelt har sine fordeler og ulemper.

– For eksempel finnes det begreper som «posttraumatisk vekst» og «traumer» innen psykologi. Ja, krigen har forårsaket mye smerte for folket vårt, men skapte også mange muligheter. Vi har en tydelig og uttalt identitet, folklore og kultur. Denne krigen forente vårt folk, øst og vest er nå sammen. Vi er alle forent av en felles sorg.

Hva med barna?

– Mange barn er flyktninger eller internt fordrevne og har vært vitne til krigens redsler. Hva gjør slike opplevelser med barn?

– Alt avhenger av barnets alder. Disse opplevelsene ødelegger forståelsen og følelsen av trygghet, særlig hvis det er en svak voksen ved siden av barnet som ikke kan gi den nødvendige følelsesmessige støtten. Dette hindrer den normale dannelsen av en hel og sunn personlighet. Men på den annen side har vi i vårt arbeid ofte å gjøre med foreldre med lavt kompetansenivå.

– Hva slags psykologisk hjelp trenger barna?

– De fleste av barna trenger traume-terapi, lindring av kroppslige spenninger. Stamming og sengevæting er ettervirkninger av kroppslig spenning. Det er viktig å lære barn enkle spill, for barn skal kunne leke og lære. Dette gjenoppretter det grunnleggende sikkerhetsnivået. Tegning, maling, kunstterapi og styrking av emosjonell intelligens hjelper også.

– Hva slags hjelp kan du gi?

– Jeg kan få dem til å forstå at alt er bra med dem, og at uansett hva som skjer rundt dem, uansett hvilke følelser de opplever, er det helt normalt. Det kalles «legalisering av følelser». Jeg kan gi en forklaring og forståelse av hvordan hjernen vår fungerer under traumer og hvordan vi kan takle det. Generelt jobber vi mer med barn, men vi må involvere foreldrene deres.

Ukraina.

Forent av trygghet

Chahovets sier det er en forskjell mellom barn som trenger psykologisk hjelp, sammenlignet med voksne.

– Det som forener voksne og barn er behovet for trygghet. Hvis en voksen kan være en stabil voksen på egen hånd, trenger et barn en slik voksen ved siden av seg. I den innledende fasen er en psykolog en slik voksen for barn.

Mange barn blir aggressive, forteller Chahovets. Vanskeligere er det med tenåringer, som må oppmuntres til å delta, engasjeres og kontaktes.

– Det er nødvendig å dele følelsene og behovene deres, og etter det kan jeg jobbe med dem i en bestemt retning.

– Hva er viktig for barn som lever under krigsforhold?

– Grunnleggende fysiologiske behov og en følelse av trygghet, en stabil livsstil, foreldrenes motstandskraft og en klar forståelse av grenser og regler. Det er nødvendig å lære barn sikkerhetsregler og en handlingsalgoritme, og bevare barnas barndom så mye som mulig, selv under krigens handlinger.

PTSD

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utpekt posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og andre traumerelaterte lidelser som et stort problem. Ifølge WHO kan diagnosen PTSD stilles av en psykiater først seks måneder etter den opplevde hendelsen, sier Chahovets.

– Når et barn er redd for flystøy eller nærmer seg et vindu, er det ikke PTSD, men symptomene. Og i mitt arbeid møter jeg for det meste PTSD-symptomer, som vanligvis forsvinner innen en måned med aktivt arbeid. Forebygging og innledende arbeid med traumatiserte mennesker kan forhindre fremveksten av PTSD.

Hjelpen må oppskaleres, både under og etter konflikten, mener den ukrainske psykologen. Det må tas tak i skoler og barnehager, blant annet.

– Det er nødvendig å lære opp ikke bare psykologer, men også lærere og omsorgspersoner til å gi psykologisk førstehjelp. Alle som jobber med og for barn og foreldre bør involveres.

Spørsmålet om hvordan livet blir for det ukrainske folket når krigen en dag tar slutt, er både presserende og smertefullt, sier Chahovets.

– Slike familier må lære å leve på nytt, spesielt for de foreldrene som kommer tilbake etter militærtjeneste. De vil komme tilbake som andre personer, og det er uunngåelig. Dette er et enormt problem som vil kreve mye oppmerksomhet, innsats og ressurser. Dessverre vil noen familier falle fra hverandre, og dette er også uunngåelig.

Mer fra Dagsavisen