Vil fjerne tabu: – Det er lettere å være snill mot andre enn deg selv

Violeta Taibo, Julie Hansen og Michelle Melsåsen har fått høre det meste. At man er lat, svak eller gal som ikke får til det samme som andre. De har kjent på kroppen hvor mye som kreves for å kjempe seg opp av senga når alt føles tungt.

De er tre av totalt 16 deltakere i en terapigruppe som jobber gjennom kunst. Det unike perspektivet har hatt en enorm effekt, forteller de.

– Ingen har lyst til å ha det sånn, i tillegg kan det være sårende eller frustrerende at folk ikke forstår hvor vanskelig det er. Her blir vi alltid hørt, alle blir akseptert og vi trenger ikke prate om det vonde. Du føler deg så mye verdt når du er en del av denne gruppa.

Erfaringen de har fått har satt psykisk helse og hverdagen i ett nytt lys for flere av deltakerne.

Enklere å være snill mot andre

En av fordelene med å møtes slik, er at du alltid har noe å snakke om. I tillegg trenger du ikke prate om vonde ting for at andre skal forstå hvordan du har det.

– Her er du ikke alene og de andre forstår hvordan du har det. Vi vet at man kanskje ikke har sovet den natta, likevel dukker folk opp, sier Hansen.

Gruppens omsorg og omtanke for hverandre synes også på hvordan de snakker sammen om foto.

– Kanskje man ikke er helt fornøyd med det du har gjort selv, men du kan alltid finne noe fint å si om det de andre gjør. Så synes de andre at det du har gjort er fint og til sammen så gjør vi hverandre bedre, sier Taibo.

– Det er lettere å være snill med andre enn med seg selv, legger hun til.

Ønsker mer åpenhet

Melsåsen betror at hun har vært med i flere ulike former for terapi. Det burde vært en helt naturlig ting å fortelle om, mener hun.

– Jeg er opptatt av at alle har en psykisk helse. Du vet aldri når du treffer veggen og det kan skje hvem som helst. Derfor burde det ikke være et tabu å snakke om hvordan man har det, særlig når det ikke er helt bra, sier hun.

Å være kreativ sammen med andre har hjulpet mye mer enn hun turte å håpe på.

– Jeg har vært i flere grupper og prøvd ulike ting, men fram til nå synes jeg det er kunstterapien jeg har vært med på nå som fungerer best. Å jobbe med kunst eller foto flytter tankene bort fra det tunge, i tillegg til at du kommer ut og får frisk luft. Du flytter konsentrasjonen din fra det vonde til; «Oi, det var en fin blomst». Plutselig kan du ha det fint med noe du driver med, selv om dagen var vanskelig, sier Melsåsen.

– Jeg synes det var så fint at du sa det, for det er nettopp det vi vil. Med kunsten kan du jakte konsentrert på et godt bilde. Da kan du mestre øyeblikket og når du mestrer det, kan du mestre livet også, svarer gruppeleder og kunstterapeut Jane Hupe.

Kreativitet som verktøy

– Hele ideen er at alle kan gjøre dette. Alle har en mobil med kamera og kan bruke det for å lage kunst som vi har gjort, sier Hupe.

Hun snakker varmt om å gå på fotosafari for å bli kjent med byen og alt som finnes der. Ved å bruke et granskende blikk, blir turen i parken til noe mye mer. Å gjøre slike aktiviteter sammen kan være bra. Uansett hvor mye eller lite erfaring du har med foto fra før.

– Kreativitet er alt for meg. Det gir meg veldig mye og samholdet og det vi gjør her, gjør at jeg kan stå i det å ha sosial angst. Vi møter opp likevel og jeg føler meg heldig som får være med, sier Julie Hansen.

– Jeg er glad fordi jeg så at jeg kunne få fram noe som de andre ikke så. I tillegg synes jeg det var veldig morsomt å jobbe med perspektiv og prøve å ta et bilde fra en annen vinkel, legger Melsåsen til.

Blinkskudd fra hverdagen

Jonas Haglund er museets prosjektleder for samarbeidet med kunstterapi gruppen.

– Det blir værende til 16. april, men jeg håper vi kan ha bildene her lenger enn det, bekrefter han.

Selv om alle bildene er tatt inne på museet, ble de ansatte imponert og overrasket over resultatet.

– Vi som går her hele tiden og jobber på museet ser på helheten, men legger kanskje ikke merke til detaljene slik som disse har gjort. De har virkelig funnet mange blinkskudd. De finner detaljene i det store bildet, sier han.

Haglund sier prosjektet har stor verdi for Borgarsyssel. Det viser fram både mangfold og nye vinkler av museet som besøkende kanskje ikke har lagt merke til tidligere.

– Jobben de har gjort har en enorm verdi for oss. Vi går her med museumsblikk og da er det veldig verdifullt å jobbe med noen som ser litt andre ting. For oss er det også morsomt fordi dette fotoprosjektet er et lavterskel-prosjekt som ikke koster så mye, sier han.