Pårørende og fagfolk ber innstendig om «sikkerhetshjem». Ingen løsning på trappene.
Alvorlig psykisk syke trenger et bedre botilbud, mener flere. Dette svarer regjeringen.
– Vi vet at det er behov for en styrking av døgntilbudet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.
Det skriver statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng, Ap.
Før påske fortalte Aftenposten historien til en familie. Et av barna, som nå er voksen, er alvorlig psykisk syk med voldsrisiko. Behandlere anbefalte en bolig med tett oppfølging i kommunen.
Men slike plasser finnes nesten ikke. Derfor har det voksne barnet vært innlagt på Dikemark det siste halve året. Her er sikkerhetsnivået på det høyeste.
Fagfolk ved Gaustad sykehus sier til Aftenposten at flere pasienter har samme behov for bolig. Når de ikke får det, kan det være at de blir dårligere og mer voldelige.
De låses inne uten dom: – Blir dårligere og farligere
Har ikke tatt stilling til lovendring
Statssekretær Bekeng skriver det er behov for flere tilpassede botilbud i kommunene.
– Utvikling av tilbudet til de med langvarige og sammensatte behov, inkludert de med alvorlige psykiske lidelser, er høyt prioritert. Det vil være ett av tre tema i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse, skriver han.
Som sakene belyser, henger mangelen på botilbud sammen med at kommunene ikke har lov til å bruke fysisk tvang. Pasienter som utagerer kan altså ikke holdes fast eller nektes å gå ut.
Flere tar til orde for en oppmykning av disse reglene. Da kan kommuner ta imot pasienter i mer vanlige omsorgsboliger og bruke tvang ved behov.
– I hvilken grad er det aktuelt å endre lovverket for tvangsbruk i kommunene?
– Sivilombudet har nylig tatt opp behovet for å utrede adgangen til tvangsbruk utenfor spesialisthelsetjenesten med oss. Vi har ikke tatt stilling til om, og i så fall hvordan, dette skal gjøres, svarer Bekeng.
Et annet alternativ kan være at sykehusene selv etablerer boliger for egne penger. Sykehusene kan nemlig bruke tvang.
Bør de prioritere slike boliger?
Bekeng svarer at sykehusene nå lager en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien. Der skal de utrede behovet for kapasitet og innhold i behandlingen. De ser også på samarbeidet mellom sykehus og kommunene.
– I tillegg skal de utrede behovet for langvarig forsterkede botilbud i samarbeid med kommunene, og om det kan være hensiktsmessig å etablere tverrfaglige ambulante team for å ivareta personer som utgjør en sikkerhetsrisiko, forklarer Bekeng.
Randi Rosenqvist: Sikkerhetshjem må etableres nå!
Mener de aller sykeste rammes i dag
På bakgrunn av Aftenpostens sak om familien med et barn på Dikemark, stilte Rødts stortingspolitiker Seher Aydar spørsmål til helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) før påske.
Aydar spurte om regjeringen vurderer å endre lovene for å kunne etablere «sikkerhetshjem» i kommunene.
– Vi kan ikke akseptere at de aller sykeste står uten hjelp eller lukkes inne. Det er et enormt problem at det ikke finnes et tilbud i kommunene, sier Aydar til Aftenposten.
Seher Aydar, Rødt
– Vi har en nedbygging av tilbudet, men pasientene blir ikke borte. Da overlates ansvaret til kommunene. Og dette har gått utover de aller sykeste, sier Aydar.
Kjerkol sier i sitt svar til Stortinget at hun er enig i behovet for et bedre tilbud. Det fordrer imidlertid endring i reglene om tvang for å få til sikkerhetshjem i kommunene.
«Stortinget har ellers bedt regjeringen om å gjennomføre en bred evaluering av særreaksjonene forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg. I dette arbeidet kan det også bli aktuelt å vurdere om dagens tilbud av langvarige sikkerhetspsykiatriske tiltak er hensiktsmessig innrettet», skriver Kjerkol.
Aydar i Rødt er lite imponert.
– Vi vet at kommunene ikke har kapasitet eller lovhjemler. Da forventer vi et klarere svar som kan gjøre at pasientene ikke blir kasteballer eller låses inne.
