Lærerfaget og læreryrket er under press. Avisoverskrifter viser at stadig flere barn og unge utvikler psykiske helseplager. At mange lærere sliter med blant annet utbrenthet, er allment kjent. Hvordan ivaretar arbeidsgiverne lærerne som følger opp de sårbare barn og unge så godt at de blir utbrent selv? Er arbeidsgiver opptatt av å ivareta læreres psykiske helse slik det er påbudt etter arbeidsmiljøloven?

Dette er bare en del av det bildet som handler om psykisk helse hos ansatte i skole og barnehage. Det finnes flere eksempler som kan tyde på at mental helse tas mindre alvorlig enn fysiske helseplager. Med færre lærere, større klasser/grupper og større forventninger rundt læreres arbeidskapasitet og ansvar, kan vi regne med at dette problemet vil vokse de kommende årene. Flere lærere kan bli presset over sin tålegrense og bli utbrente eller psykisk syke av det. Skole- og barnehageeiere preges på sin side av lave budsjetter og en forventning om å få mest mulig ut av pengene. Dette kan fort føre til et ytterlige press på lærerne.

De to lange årene med koronakrise avdekket at lærernes psykiske helse i liten grad er tatt hensyn til og fulgt opp fra skoleeier, arbeidsgiver og politikere. Det var og er manglende interesse for hvordan lærerne hadde det under og etter krisen. I hovedsak handlet det om å «hive seg rundt og få jobben gjort». Det er allmenn praksis i andre yrker å gjennomføre en (eller flere) psykososiale samtaler i forbindelse med krisesituasjoner, dvs. det man kaller «debriefing». Også i skoleverket oppstår det både akutte og langvarige kriser. I tillegg til koronakrisen kan man oppleve andre krisesituasjoner uten at ansatte blir ivaretatt i etterkant. Det samme gjelder for barnehagesektoren.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bodø forventer at barnehageeiere, samt skoleeiere både i Bodø kommune og i Nordland fylkeskommune skal følge arbeidsmiljøloven også når det kommer til psykisk sykdom, krisesituasjoner og utbrenthet. Det bør settes et spesielt fokus på dette når det kommer til møtevirksomhet og skolering i tiden framover. Ved sykdom og delvis uførhet skal det legges til rette på samme måte som ved fysisk sykdom. Det beste er å forebygge for å unngå sykefravær, i tråd med lov og regelverket. «Debriefing» som rutine og praksis må implementeres i skoleverket ved akutte og langvarige kriser, både i barnehage, grunnskole og videregående skole.