I Sverige skal nå den immundempende medisinen rituximab testes ut på over hundre pasienter med schizofreni.

Skal forsøke immunterapi mot schizofreni

I Sverige setter forskere i gang med en studie som skal teste om kreftmedisinen rituximab kan redusere symptomer på schizofreni. Immunmedisinen brukes i dag mot blant annet blodkreft og leddgikt.

Rituximab er en immunterapi-medisin som eliminerer kroppens B-celler, som er en type hvite blodlegemer. Dette virker immun- og betennelsesdempende.

I dag brukes den til somatiske sykdommer som leukemi, reumatisk artritt og non-Hodgkins lymfom.

En svensk pilotstudie har vist at syv av ni pasienter med schizofreni fikk reduserte symptomer på psykose etter 12 uker på rituximab.

Nå går forskere i Örebro i gang med en større, kontrollert studie for å se om de kan få resultatene bekreftet, skriver svenske Dagens Medicin.

Saken er også omtalt av norske Dagensmedisin.no.

– Veldig spennende

Jan Ivar Røssberg er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo.

– Det er veldig spennende at man har funnet at rituximab kan bidra til å redusere alvorlige symptomer, sier han til forskning.no.

Han er spent på utfallet i den randomiserte, kontrollerte studien.

Det vil det være et veldig stort fremskritt for schizofreni-behandlingen om den viser samme resultat, mener han.

Men han er ikke overrasket over at en somatisk, immundempende medisin virker på psykisk lidelse.

–Dette styrker synet på at schizofreni kan ha med immunsystemet å gjøre, sier Jan Ivar Røssberg, professor i psykiatri ved UiO.

Mye tyder på at immunsystemet er involvert

– Mye forskning tyder på at immunsystemet er involvert, og vi trenger sårt nye medisiner for denne gruppen, sier han.

– Vi vet at mange med schizofreni har en lavgradig betennelsesinfeksjon i kroppen. Mange av de genene som er risikogener for å utvikle schizofreni, styrer også immunsystemet, sier professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg ved UiO.

Annen forskning viser at jo flere infeksjoner man har hatt, desto mer øker risikoen for å utvikle schizofreni og bipolare lidelser.

Dette styrker synet på at schizofreni kan ha med immunsystemet å gjøre.

Kvinne fikk autoimmun sykdom

Det var en ren tilfeldighet som førte til oppdagelsen av at rituximab kan virke mot schizofreni.

En ung kvinne hadde symptomer på schizofreni, som hallusinasjoner.

For ti år siden ble hun i tillegg rammet av en autoimmun sykdom. Da hun ble behandlet for den med rituximab, forsvant også de psykiske symptomene hennes helt.

Psykiater Susanne Bejerot og kolleger skrev en omtale av tilfellet. Hun er seniorprofessor i psykiatri og overlege i Örebro region.

Så prøvde de medisinen ut på pasienter med tvangslidelser eller schizofreni og fant ut at særlig den siste gruppen fikk god respons.

Dette er schizofreni

Schizofreni er en fellesbetegnelse for en gruppe lidelser med tilnærmet samme symptomer og forløp. Alvorlig forstyrret virkelighetsoppfatning er et fellestrekk (psykose).

Symptomene kan være vrang-forestillinger, hallusinasjoner, apati, funksjonssvikt og kognitive problemer.

I tillegg har de symptomer som tristhet, tungsinn, håpløshet. Rastløshet, angst eller treghet. Mangel på energi. Enten nedsatt eller økt appetitt. Enten søvnløshet eller for mye søvn. Kaotisk språk og kaotisk væremåte.

Schizofreni og affektiv psykose oppstår vanligvis sent i ungdomstiden eller tidlig i voksenlivet.

(Kilde: Store medisinske leksikon)

Derfor gikk de videre med en pilotstudie.

God effekt på syv av ni pasienter

I pilotstudien deltok ni pasienter med schizofreni, som hadde liten virkning av annen behandling.

I starten hadde de 99 poeng av maksimalt 210 på Panss-skalaen som bedømmer symptomer. Se faktaboks.

Etter 12 uker med rituximab var symptomene sunket til 62 poeng. De økte til 73 poeng etter 20 uker. Likevel gikk deltakerne fra å være kraftig syke til å bli litt syke.

Syv av ni deltakere fikk en reduksjon i symptomer på over 40 prosent.

Begynte å dusje

– Dette er en utrolig god effekt fra et ekstremt lavt funksjonsnivå, sier psykiater Susanne Bejerot til svenske Dagens Medicin. Hun leder den nye studien.

En av pasientene har fortsatt med behandlingen i over tre år, med fortsatt god effekt.

En gutt som hadde vært passiv og hatt dårlig kroppshygiene, begynte å dusje. Han oppsøkte en tidligere arbeidsgiver og ba om jobb, men han fikk noe tilbakefall.

Kan redusere overvekt som bivirkning

Nå har altså en større studie startet, der målet er 104 deltakere eller flere.

Studien er dobbelt blindet og randomisert. Kontrollgruppen får saltvann i stedet for rituximab. Ti regioner i Sverige er involvert.

I dag brukes vanligvis klozapin på alvorlige tilfeller av schizofreni.

Effekten er ofte god, men medisinen kan gi kraftig overvekt og andre alvorlige bivirkninger. Pasientene må følges tett opp med blodprøver.

Om lag 20-30 prosent av de med schizofreni har dårlig effekt av dagens medisiner, forteller Røssberg.

– Derfor vil det være et veldig stort fremskritt for behandlingen av schizofreni hvis den randomiserte, kontrollerte studien med rituximab viser lignende resultater som piloten, sier Røssberg.

Skalaen som graderer schizofreni

Panss-skalaen omfatter grade av positive og negative symptomer.

Hallusinasjoner og vrangforestillinger regnes som positive symptomer.

Negative symptomer er følelsesmessige forstyrrelser, apati og passivitet.

Forvirring, oppmerksomhetsproblem og sosial unnvikelse måles også . Dette er såkalte schizoide symptomer.

Maksimalt kan man skåre 210 poeng.

58 poeng regnes som lett syk.

75 poeng: middels syk.

95 poeng: kraftig syk.

116 poeng og over: alvorlig syk.

(Kilde: Dagensmedicin.se)

Skillet mellom kropp og psyke er falskt

Ifølge psykiater Jan Ivar Røssberg er skillet mellom mentale lidelser og kroppslige lidelser for lengst i ferd med å viskes ut.

Dette er godt kjent blant fagfolk, men forestillingen om skillet sitter nok fortsatt igjen blant folk flest.

– Vi kan jo bli nedstemt av å bli kraftig forkjølet og tom for energi av psykisk sykdom, påpeker han.

Og personer med schizofreni dør mellom 13 og 18 år tidligere enn andre. Det kan skyldes at de er mer utsatt for infeksjoner og kreft, blant annet.

Kan redusere stigma

Psykiater Susanne Bejerot mener legemiddelet vil ha flere fordeler dersom det viser seg å fungere.

En av fordelene er at det gis som intravenøst drypp en gang i halvåret.

Mange pasienter med schizofreni kan være skeptiske til behandling og ha vansker med å ta tabletter hver dag.

En annen fordel vil være reduserte fordommer.

– Mange har vanskelig for å forstå at også psykiatriske sykdommer har en biologisk årsak.

– Når man ser at det er en sykdom som oppviser flere likheter med for eksempel reumatisk artritt (leddgikt) enn med oppvekst-traumer, kan det kanskje medføre at stigmaet minker, sier Bejerot til den svenske avisen.

Rituximab er også blitt testet ut mot sykdommen ME. Men en norsk studie fra 2019 viste at den ikke hadde effekt.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS