(Trønderdebatt): I årets sykehustale varslet helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) betydelig kutt i helsesektoren. Stram økonomi til tross, psykiskes helse og rus skulle skjermes. Og rask tilgang til helsetjenester ble eksplisitt nevnt som en prioritering.

Lovordene om å prioritere psykisk helse, rus og rask tilgang på hjelp står i sterk kontrast til avslagene flere tilbud for pårørende nå har fått av Helsedirektoratet. Som Pårørendesenteret. Og Veiledningssentrene til Norske Kvinners Sanitetsforening.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Pårørende er en gruppe som ofte glemmes. I en hverdag hvor ektefelle er alvorlig syk, en forelder har store utfordringer knyttet til rus, eller hvor barn sliter psykisk, er det ikke de rundt som står i sentrum. De glemmes, og særlig av helsevesenet, som naturlig nok har hovedfokus rettet mot pasienten. Men det å være pårørende kan være en enorm belastning. Det er godt dokumentert at mange pårørende selv blir utslitte og syke av den krisesituasjonen de står i – som i mange tilfeller kan vare over flere år. Derfor er det katastrofalt at lavterskeltilbud til pårørende mister den viktige økonomiske støtten.

I Hurdalsplattformen står det svart på hvitt at regjeringen vil «bevilge penger til lavterskel helsehjelp, slik at kommuner kan gi hjelp uten krav om henvisning». NKS sine veiledningssenter tilbyr et gratis lavterskeltilbud for alle, uten henvisning og ventetid. Dette tilbudet huker av alle bokser regjeringen har hevdet at de skal prioritere. Som å «få ned ventetidene» i den psykiske helsetjenesten. Likevel mister de støtten på 15 millioner kroner.

Veiledningssenteret er åpenbart et tilbud det er stort behov for. Selv rapporterer de om en jevn økning fra 2013 av behovet for de tjenestene sentrene tilbyr. I 2022 hadde sentrene i underkant av 10 000 pårørendesamtaler. Så langt i år har Veiledningssenteret i Midt-Norge snakket med over 600 pårørende. Til tross for at Veiledningssenteret ikke er til stede i alle kommuner, har de hatt kontakt med pårørende i alle kommunene i Trøndelag.

Her kan du lese flere kommentarer av Oda Okkenhaug

Ansatte forteller at mange pårørende kontakter senteret fra mindre kommuner hvor de ikke er fysisk til stede. I tillegg tilbyr ansatte digitale veiledningstimer og telefonkonsultasjoner. Til tross for dette utstrakte arbeidet, er ikke veiledningssentrene i nærheten av å dekke behovet sårbare mennesker har for slike tilbud. I stedet for å satse på og videreutvikle disse tilbudene det så sårt er behov for, fratas de støtten. Konsekvensene må sårbare pårørende ta.

Mennesker som står i livskriser og som opplever stor grad av usikkerhet har behov for forutsigbare hjelpetilbud. Kuttet fra Helsedirektoratet på 15 millioner over natten, har kastet allerede sårbare mennesker ut i nok en uforutsigbar situasjon. Dette til tross for at det i Hurdalsplattformen står skrevet at «Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift».

Det at slike lavterskeltilbud for pårørende mister støtten, er stikk i strid med å sikre omsorgsfeltet «gode rammevilkår» og «forutsigbar drift». Det samme gjelder for ideelle tilbydere. De blir ikke støttet opp om. Tvert imot. Resultatet er at mennesker som mest av alt trenger et forutsigbart tilbud, kastes ut i usikkerhet. Pårørende, en gruppe mennesker som ofte faller mellom mange stoler og som i altfor stor grad opplever å bli avvist, står i fare for å miste det eneste tilbudet de har. Tilbudet som bidrar til å skape en bedre hverdag.

Les også: Blå soner: I fem områder i verden blir uvanlig mange over 100 år (+)

Det er ikke rart at pårørende synes beskjeden fra Helsedirektoratet er beintøff å forholde seg til. Ingen forvarsel, ingen overgangsordninger. Avgjørelsen gjør det vanskelig for de ansatte ved Veiledningssenteret å gi gode svar på veien videre for de som benytter seg av tilbudet. Som ikke har andre tilbud. De vet bare at det mangler penger.

Kuttet fra Helsedirektoratet kan i verste fall føre til at tilbudet raseres. Kompetanse bygget opp over flere år står i fare for å forsvinne, viktig forebyggingsarbeid og lavterskeltilbud kuttes, og de som har behov for bistand kan bli stående uten et eneste tilbud.

Dersom psykisk helse og rus virkelig skal skjermes, hvis det virkelig er et mål å redusere ventetiden, at ideelle aktører innenfor helse skal sikres forutsigbar drift og støttes opp om, er det eneste riktige regjeringen kan gjøre i denne saken, å snu. Forhåpentligvis vil de nødvendige midlene likevel bevilges, slik at lavterskeltilbud som det Veiledningssenteret tilbyr, kan bestå.

Det er åpenbart behov for å ruste opp lavterskeltilbudene for pårørende. Da kan vi ikke la de raseres.