Det handler om å forebygge
Vi har forsøkt å rydde i forventninger til egen profesjon, der vi som psykiatere må ta en faglig lederrolle med bevissthet om at vi først og fremst skal hjelpe mennesker med de mest alvorlige psykiatriske sykdommene. Vår intensjon er å unngå omnipotens og være våre begrensninger bevisst.
I DAGENS MEDISIN 9. april 2023, under tittelen «Hvordan forholde seg til en brannmann som er pyroman?» kommenterer psykolog Bjarne Hansen vår kronikk: «Psykiateres unnlatelsessynder overfor de mest alvorlig psykisk syke må rettes opp».
I vår kronikk drøfter vi behovet for selvransakelse blant psykiatere når det gjelder å bidra med vår kunnskap og kompetanse om psykisk helse, og sikre ivaretakelse av mennesker med de mest alvorlige psykiatriske lidelsene. I drøftingen av dette tar vi opp at psykiatere må sikres arbeidsforhold som gjør at vi kan utføre det vi er spesialister på – som pasientene trenger.
GRENSEOVERSKRIDELSER. Helsepersonelloven er – i tråd med sunn fornuft – tydelig på at helsepersonell må ha arbeidsforhold som sikrer at helsehjelpen som gis, er faglig forsvarlig. I denne forbindelsen nevner vi at dårlig ivaretakelse av arbeidsforhold der man mister kontrollen over oppgaver, strekker seg for langt og blir omnipotent i sin ytterste konsekvens, blant annet kan bidra til grenseoverskridelser vi dessverre har sett fra blant andre psykiatere. Dette er en vel kjent mekanisme i sosiologi så vel som psykologi. Av psykiatere forventes det at man er seg særlig bevisst dette.
Grenseoverskridelser er ikke noe hovedpoeng i vår kronikk, men dette griper Hansen tak i. Grenseoverskridelser ble nevnt som eksempel fordi dette er en problematikk vi er opptatt av. Analyse av mekanismer bak grenseoverskridelser er interessant med tanke på forebygging: Ansvaret ligger imidlertid – uansett mekanisme – alltid fullt og helt på overgriper. Vi beklager hvis dette ble uklart i vår kronikk.
FORSØK PÅ OPPRYDDING. Vi vil fastholde at vi psykiatere selv må beskrive hva vi opplever som utfordrende i vår arbeidshverdag. Dette gjelder selv om Hansen, og spesielt Psykologforeningens fagleder Kim Edgard Karlsen i sin kronikk «Vi løfter psykisk helsevern sammen», uttrykker at vi skaper et bilde av omnipotens.
Våre utsagn om oss selv og vår egen arbeidshverdag er et forsøk på rydde i forventninger til egen profesjon, der vi som psykiatere må ta en faglig lederrolle med bevissthet om at vi først og fremst skal hjelpe mennesker med de mest alvorlige psykiatriske sykdommene. Vår intensjon er nettopp å unngå omnipotens og å være bevisst våre begrensninger, samtidig som vi må gjøre vår plikt.
Ansvaret for overgrep ligger fullt og helt hos overgriper – alltid
UØNSKEDE HANDLINGER. Når det gjelder grenseoverskridelser, har Bjarne Hansen helt rett i at vi er enig i at dette er uønskede handlinger vi ikke aksepterer, jamfør vår kronikk i Aftenposten i desember 2022, som Hansen viser til. Vi er også enig med Hansen – og i tråd med status i faget vårt – om at det finnes mennesker med så dyssosial, avvikende personlighetsstruktur at de gjentakende, helt på eget initiativ, skader andre for egen fornøyelse. Vi antar at det er dette Hansen omtaler som «monstre».
Vi er imidlertid ikke enig i at alle mennesker som gjør gale ting – herunder grenseoverskridelser og overgrep – alltid er grunnleggende onde. Vi mener, med støtte i forskning innen flere disipliner, at sosiale forhold og situasjon og muligheter kan bidra til at et menneske gjør mye galt og skader andre.
Grenseoverskridelser er uønskede handlinger vi ikke aksepterer, men vi er ikke enig i at alle mennesker som gjør gale ting – herunder grenseoverskridelser og overgrep – alltid er grunnleggende onde
FOREBYGGING. Pasientovergrepsutvalget fant også at en risikofaktor for grenseoverskridende atferd er stress og utfordringer i arbeidssituasjonen. Teoretisering rundt ondskap er ikke vårt hovedpoeng. Og vi gjentar at ansvaret for overgrep alltid ligger fullt og helt hos overgriper.
Uten perspektivet på grenseoverskridelser som et resultat av situasjon, blir imidlertid ikke forebygging av grenseoverskridelser i fremtiden mulig. Vi finner at vi som psykiatere – etisk og i henhold til helsepersonelloven – har en plikt til å tilse at vi steller oss slik at vi reduserer risikoen for å komme i situasjoner der vi skader andre. Dette poenget vil vi fastholde.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter.
* MEDFORFATTERE: Jessica Gabin, lege ph.d., LIS i psykiatri og LIPS-representant i Norsk psykiatrisk forening (Npf)
Ulrika Larsson, psykiater, psykoterapiveileder i kognitiv atferdsterapi og styremedlem i Npf
Elisabeth Mork, psykiater og styremedlem i Npf
Melissa Weibell, psykiater, ph.d. og styremedlem i Npf
Kristina Norheim Lorentzen, psykiater og styremedlem i Npf
Shahram Shaygani, psykiater og styremedlem i Npf.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.
