Regjeringen kutter til frivillige organisasjoner som driver krisetelefoner – organisasjoner som er viktige allierte for å kunne gi lavterskeltilbud og psykisk helsehjelp til både unge og eldre.

I Aftenposten 13. mars kunne vi lese om at krisetelefoner vurderer nedbemanning. Årsaken til dette er at Mental Helse og Kirkens SOS ikke lenger får øremerket statsstøtte. Det gjør at de må vurdere å korte ned åpningstid og bemanningen. Mental Helse og Kirkens SOS er en av flere organisasjoner som driver drift av hjelpetelefoner og chat-tjenester.

Timingen kunne ikke vært dårligere å kutte til disse tjenestene. Unge sliter mer enn før med psykiske plager som følge av bekymring og stress. Samtidig er det også rapportert mye ensomhet blant eldre. Selvmord blant eldre over 75 år, spesielt menn, er den gruppa med høyest selvmordsrate i Norge. Og sistnevnte er veldig underkommunisert og noe vi må forebygge i mye større grad enn det som gjøres i dag.

For mange er slike hjelpetelefoner viktige lavterskeltilbud hvor de kan få prate med noen om det som er vanskelig i livet. Her er noen gode grunner til hvorfor disse tilbudene er viktige:

  1. For det første er det anonyme tjenester, som for mange kan gjøre det enklere å oppsøke hjelp uten å føle seg stigmatisert.
  2. For det andre kan folk være redde for å bli gjenkjente i en korridor eller på venterommet for den kommunale tjenesten for psykisk helsehjelp, som i verste fall kan føre til at de lar være å oppsøke hjelp der.
  3. For det tredje, kan det skje at folk ikke oppsøker hjelp fordi de ikke føler de er «syke nok» til den kommunale psykisk helsetjenesten eller «ikke vil være til bry». Da er disse lavterskeltilbudene avgjørende.
  4. Sist men ikke minst, så bor mange eldre bor alene, og ikke alle har førerkort. Hjelpetelefonen og chat-tjenestene blir derfor et mer tilgjengelig lavterskeltilbud for de som synes det er vanskelig å komme seg inn til kommunesentrene.

Selvfølgelig må vi styrke offentlige tjenester som driver med psykisk helsehjelp. Derfor vil vi KrF ha et milliardløft for psykisk helse. Men å styrke frivilligheten er ikke en motsetning til å styrke de offentlige tjenestene.

Vi trenger både det offentlige, private og frivilligheten for å yte god og helhetlig psykisk helsehjelp. Da må vi styrke disse tjenestene, ikke svekke – slik som dagens regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør. Organisasjonene som driver med krisetelefoner, må kunne ha forutsigbare rammer for å drive hjelpetilbudet sitt. For dette er livsviktige tjenester og et viktig supplement til de offentlige tjenestene.