Det er behov for å styrke psykiske helsetjenester i kommunene

HELSEMYNDIGHETENE GJØR ikke nok for at personer med psykiske lidelser skal få den hjelpen de trenger der de bor. Dette mener 70 prosent av befolkningen, ifølge Kantars helsebarometer 2023.

Psykologforeningen uttalte til VG 30. mars at tilbudet i kommunene må styrkes. Da må vi bygge på allerede eksisterende tjenester, gjennom en felles offentlig innsats ovenfor mennesker som har behov for kunnskapsbaserte tjenester.

Vi trenger tjenester hvor ulike fagprofesjoner samarbeider til det beste for den det gjelder, og for pårørende. Vi trenger en økt satsing på de gode tjenestene som allerede er der i dag, og på samhandling mellom ulike nivåer og fagprofesjoner.

KOMMUNAL TVERRFAGLIGHET. Majoriteten av de 16.792 årsverkene innen kommunale psykisk helse- og rustjenester er spesialsykepleiere og sykepleiere, sammen med blant annet vernepleiere, sosionomer, pedagoger, erfaringskonsulenter og helsefagarbeidere (Sintef 2021).

Vi er for et godt tverrfaglig samarbeid. Vi har kolleger som arbeider i kommunale tilbud, som rask psykisk helsehjelp, helsestasjon og skolehelsetjeneste, og med oppfølging av eldre som sliter med depresjon, angst og demens for å nevne noen. Andre kolleger bidrar til bedre liv for mennesker med alvorlig psykisk helsesvikt. Det kan være i bofelleskap, ambulante team, oppfølging i hjem og bolig. I tillegg kommer lavterskeltilbud til mennesker med alvorlig rusproblematikk.

Det er avgjørende med kommunale lavterskeltiltak til personer med milde- til moderate psykiske helseplager. Her er det ikke enkeltprofesjoner som er løsningen alene, men prioritering av tilbud som blant annet rask psykisk helsehjelp og primærhelseteam, hvor det tverrfaglige fellesskapet er avgjørende for gode resultater. Folkehelseinstituttet har evaluert rask psykisk helsehjelp, og resultatene viser at teamene gir god hjelp, med bedring og symptomlette for mange brukere. Vi ønsker derfor at tilbud som dette er tilgjengelig for hele befolkningen.

Å SE HELE MENNESKET. Mennesker med psykisk helse- og ruslidelser dør tidligere enn andre. Studier viser at denne gruppen har 15–20 år kortere levealder enn resten av befolkningen, og nesten 60 prosent av overdødeligheten kan tilskrives fysiske sykdommer. Sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og infeksjoner med stort forebyggingspotensial, frarøver årlig livet til mange mennesker så altfor tidlig. Samarbeid og tverrfaglighet er svaret på hvordan vi skal møte disse utfordringene. Sykepleiernes kunnskaper om fysisk helse blir derfor svært viktig for å bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for denne gruppen mennesker.

Sykepleiere arbeider helhetlig med hele mennesket. Vi har faglig fokus på hverdagsliv, livsmestring og livskvalitet. Med vekt på̊ hverdagsmestring vektlegges også hjelp til å mestre langvarige utfordringer som følge av psykisk lidelse, heller enn kun lidelsen i seg selv.

STYRK KOMPETANSEN! Økt kompetanse til kommunene. Sykepleierne er den største fag- og yrkesgruppen innen kommunale psykisk helse og rus-tjenester, og tar ofte både et faglig og organisatorisk ansvar og ledelse av tjenestene. Det er behov for å satse på sykepleiekompetansen i kommunene. 15. mars 2022 ble forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet vedtatt. Masterutdanningen vil sikre viktig kompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet, som befolkningen har behov for.

Et av de sterkeste midlene for å motvirke sosial ulikhet i helse, er å tilgjengeliggjøre denne kompetansen for hele befolkingen i vårt langstakte land. Sykepleiere med en slik spesialkompetanse vil bidra til bedre tjenester og bedre ressursbruk både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det vil være både samfunnsøkonomisk og bærekraftig å satse på denne spesialistkompetansen i sykepleie.

SAMSPILL ER STYRKE. Nylig la ekspertutvalget for allmennlegetjenesten frem sin rapport. Utvalget fastslår at fremtidens allmennhelsetjeneste må være tverrfaglig. Hvor blant annet spesialsykepleiere blir trukket frem som viktig kompetanse i fremtidens tjeneste for å sikre tidligere og mer treffsikker helsehjelp, sammen med andre profesjoner.

Vi er helt enig med Psykologforeningen i at kommunale psykisk helsetjenester må styrkes. Vi mener at vi må bygge på allerede eksisterende tjenester, og utvikle nye roller og samhandlingsarenaer i en felles offentlig innsats for mennesker som har behov for kunnskapsbaserte tjenester, og for deres pårørende.

En fagprofesjon alene er ikke svaret – sammen er vi sterke.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter.