Aftenposten rapporterte i 2023 at ti barn døde i løpet av de siste tre årene under barnevernets omsorg. Det ble på samme tid rapportert 190 alvorlige selvmordsforsøk på barnevernsinstitusjoner.

Dødsfallene viser koordineringsutfordringer mellom psykisk helsevern og barnevern, og tydeliggjør behovet for å bedre det tverrfaglige samarbeidet. Likevel kuttes det enda mer på dette området.

Det spares på alt som kan spares på, og dette går utover barn og unges tilbud. Det som skjedde med Liv Monica Skjervik er et eksempel på dette. Hun ble en kasteball mellom barnevernstjenesten og psykisk helsevern. Konsekvensen av den manglende koordineringen resulterte i at jenta tok sitt eget liv dagen etter hun fylte 18 år.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I Norge har vi et barnevern som skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barn og unge er høyt prioritert i samfunnet vårt, likevel har det vært et kraftig kutt i det nye statsbudsjettet.

Barnevernet er foreslått redusert med flere millioner kroner i 2023. Samtidig foregår debatten om høyt arbeidspress og alvorlig svikt i tjenesten. Men hvilke konsekvenser vil et slikt kutt ha for barnas fremtid? Innstrammingen gjør at barna tilsynelatende virker glemt i det politiske bildet.

For hver dag som går mister barn én dag av sin barndom.

Vi tror ikke regjeringen ser alvoret i å kutte ned på barns fremtid. Hvor mange barn må dø før regjeringen våkner opp? Dette er barn som i utgangspunktet er svært sårbare og særlig utsatt. Det er så urettferdig og trist, særlig når man bor i et så velfungerende land som Norge.

I 2022 trådte barnevernsreformen i kraft, og skulle tydeliggjøre instansenes ansvarsområder. Hensikten med reformen er god på papiret, men ikke i praksis.

De ansatte i tjenestene opplever at rammene er for konkrete og gir for lite spillerom for å bevege seg ut av boksen. Dette gjør at flere barn havner mellom de to stolene og det er vanskelig å definere hvem som har ansvar.

For hva skjer når barnets utfordringer ikke treffer den enkelte tjenestes ansvarsområde? Når man er for «syk» for barnevern og ikke «syk» nok for psykisk helsevern? Da får ikke barnet den hjelpen de trenger og dette kan medføre brutale følger på sikt.

Det er viktig å påpeke at manglende hjelp kan skape store ringvirkninger. Dersom barn ikke får hjelpen de trenger i ung alder, er det med stor sannsynlighet at de vil være i behov for hjelp i voksen alder, eksempelvis i form av tjenester fra Nav og/eller psykisk helsevern for voksne.

Dette er store økonomiske utgiftsposter for samfunnet, noe som trolig kunne blitt forhindret eller kraftig redusert dersom de fikk hjelp i tidligere alder.

Les også: Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Videre kan det også tenkes på de fremtidige barna til de som har havnet mellom instansene. Disse barna må leve med foreldrenes utfordringer, ettersom de voksne aldri ble møtt på en tilstrekkelig måte. Det kan påvirke barnas barndom og videre voksenliv.

Som snart ferdigutdannet barnevernspedagoger skal vi om kort tid gi barn og unge den nødvendige hjelpen de trenger til rett tid. Vi føler oss ikke rustet til å gå ut i et fagfelt som ikke klarer å romme alle barn.

Vi er allerede bekymret for når vi skal være de ansvarlige barnevernspedagogene som ikke klarer å gi den tilstrekkelige hjelpen barna trenger.

Vi kommer til å måtte være de som står på sidelinjen og ser barna falle sakte, men sikkert, bare fordi instansene ikke klarer å gi et koordinert nok hjelpetilbud.

For å løse denne problematikken er vi avhengig av en større satsing på barnevernsfeltet. Vi trenger mer ressurser i form av økonomi, ansatte og tid.

Dette er en alvorlig problematikk som trenger å bli satt på dagsordenen. Vi er nødt til å stille høyere krav til regjeringen vår, siden det tross alt er uskyldige barns liv vi ikke har nok ressurser til å redde.

Det er vi som fremtidige barnevernspedagoger som må stå i det og kjempe for barna våre. Lever vi virkelig i et samfunn som prioriterer sparing av penger, fremfor menneskeliv?

Vi håper regjeringen kan komme på banen og skape endringer, så barna får den fremtiden de fortjener før det er for sent! Jonas Gahr Støre, er ikke disse barna verdt å redde?

Emilie Bremnes, Ingrid Hov, Nora Aagaard og Vilde Marie Winger Eriksen studerer barnevernspedagikk ved Universitetet i Sørøst- Norge.