TRENGER HJELP: – Fire av ti har opplevd, eller kjenner noen, som ikke har fått nødvendig mental helsehjelp. Med i gjennomsnitt 66 dagers venting på hjelp i spesialisthelsetjenesten er det risiko for at hjelp ikke gis fort nok, mener artikkelforfatteren.

Hva mangler vi i psykisk helsevern?

Mangler vi psykologer, eller mangler vi et helhetlig tilbud?

Publisert Sist oppdatert
Marcus Resch Ånestad

Dersom det ikke bevilges mer penger, vil en omprioritering i første omgang gjøre vondt

DET TRENGS et større fokus på forebyggende tjenester. Den ferske undersøkelsen «Helsepolitisk barometer» antyder at fire av ti selv har opplevd – eller kjenner noen – som ikke har fått nødvendig mental helsehjelp. Fungerende president Arnhild Lauveng i Psykologforeningen uttrykker frykt for at folk ikke får hjelp fort nok, i og med at ventelistene i spesialisthelsetjenesten nå er på 66 dager i gjennomsnitt. Ifølge den nye undersøkelsen føler befolkningen at kapasiteten i det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig, og at halvparten av de spurte ønsker psykologhjelp.

Jeg undres på om den økte pågangen faktisk representerer et økt behov for spesialisthelsetjenesten, eller om det er et tegn på behov for et bedre og større forebyggende tilbud.

FOREBYGGING. Formålet med forebyggende tjenester er å unngå at folk utvikler alvorlige mentale lidelser. Dette gjøres gjennom psykoedukasjon i grupper, veiledning, støttesamtaler og terapi.

Jeg deler bekymringen til Lauvås, og jeg tenker at en mulig løsning er å fokusere mer på å heve kompetansen og kapasiteten i de forebyggende tjenestene. Det finnes allerede gode offentlige tilbud der ute – med blant andre Rask Psykisk Helsehjelp (RPH), Frisklivssentraler, OsloHjelpa og UngArena. I tillegg vokser det nå frem private tilbydere av digitale forebyggende tjenester, slik som Nion, der jeg jobber som daglig leder.

FUNKSJONSFALL. Vi jobber forebyggende for å unngå at folk må ha hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Vår erfaring så langt er at det finnes en andel av befolkningen som ikke er syke, men som fort kan oppleve signifikante funksjonsfall og bli sykmeldt dersom de ikke har mulighet til å henvende seg til noen med kompetanse i psykologifaget, og som kan jobbe forebyggende med subkliniske symptomer.

Det ser fortsatt ut som om byråkrater og politikere med beslutningsmyndighet om fordeling av ressurser opprettholder brannslukningsmodellen: Det skal mest ressurser inn i å hjelpe de aller sykeste.

Representerer den økte pågangen til mental helsehjelp et økt behov for spesialisthelsetjenesten, eller er den et tegn på behov for et bedre og større forebyggende tilbud?

TIDLIGST MULIG INN! Selv har jeg erfaring med både akuttpsykiatri og barnevern, to samfunnsområder det brukes enorme ressurser på. Mine begrensede anekdotiske historier fra mennesker som hadde blitt neglisjert og falt mellom alle mulige stoler fra ung alder, var at trykket på hjelpen må komme tidlig og raskt. Disse historiene driver mitt arbeid med å sørge for at det finnes gode, billige og tilgjengelige forebyggende tjenester for folk flest.

Halvparten av dem som ble spurt, ønsker psykologhjelp

Dersom det ikke bevilges mer penger, vil en omprioritering i første omgang gjøre vondt. Klarer man imidlertid å ha et lengre perspektiv, vil det forebyggende tilbudet oppfylle løftene om å forebygge. Kanskje vil det gi et nødvendig pusterom for alle heltene som jobber i spesialisthelsetjenesten i dag?


Disclaimer:
Nion er en digital, forebyggende tjeneste som tilbyr samtaleterapi og kurs. Virksomheten har 21 veiledere og holder til i Oslo.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven.

Powered by Labrador CMS