Ungdom får tvilsom helsehjelp fra Snapchat AI

I verste fall kan robot-rådene gjøre vondt verre.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Snapchat – et av de mest bruke sosiale mediene blant ungdom, har fått en AI-robot som tilbyr helsehjelp. Kunstig intelligens gir tvilsomme råd om hvordan ungdom kan mestre angsten sin. «Alle» kan tilsynelatende tilby helsehjelp på sosiale medier. Hva er konsekvensene?

På Tiktok, Snapchat og Instagram florerer det av råd om hva man skal gjøre hvis man strever med psykisk helse. All slags folk kommer med helseråd, og det er vanskelig for ungdommen å vite om anbefalingene er gode eller dårlige. Samtidig er rådene lett tilgjengelige, enten ungdommen vil det eller ei. Snapchat AI er nå den første som dukker opp på vennelisten – alltid klar til å gi «gode» råd.

Rådene er sjelden kvalitetssikret eller basert på forskning. Anbefalingen jeg fikk da jeg spurte Snapchat AI om hjelp med sosial angst, var å møte situasjonene mer positivt. Rådene som blir gitt, er kun overflatiske og tar ikke tak i kjerneproblemet. Dersom ungdommen følger rådene, er det få som faktisk vil oppleve at dette hjelper – noe som fører til at de sitter igjen med en følelse av at de har prøvd alt. Frykten er at de sitter igjen med tanken: «Jeg har jo prøvd å jobbe med angsten. Det hjelper jo ikke. Ingenting hjelper.»

Som psykolog bekymrer det meg hvordan en del influensere profilerer angst og andre psykiske vansker. Det er bra og viktig at influenserne bidrar til å normalisere psykiske vansker. Samtidig kan de fremme et bilde av at angst er «kult» å ha – for man kan jo få en haug med likes visstnok. Psykisk helse-influensere dukker opp i stories og feed selv om man ikke følger disse profilene.

Og har man valgt å se noen sekunder ekstra på en av disse videoene – så er det gjort. Algoritmene vil kun eksponere deg for helserelaterte videoer. Konstant eksponering fra disse influenserne gjør at ungdommen selv sitter igjen med følelsen av å ha diagnosene angst, depresjon og ADHD. I kommentarfeltet er det et hav av kommentarer fra ungdommer som tror de har angst eller er sykt deprimert – med spørsmål til influenseren om hva de skal gjøre.

Siden når ble en influenser en psykolog?

Helsesektoren må komme på banen på SoMe. Ungdom trenger kvalitetssikret informasjon om psykisk helse.

Barn og ungdom må læres opp til god kildekritikk og få kvalitetssikret informasjon om psykisk helse fra tidlig stadium. Skolen er en viktig arena. Nettstedet ung.no er på god vei til å være en kvalitetssikret informasjonskilde fra myndighetene. Samtidig er helsesektoren for anonym på sosiale medier. Helsemyndighetene må ta ansvar for at ungdommene får god informasjon der de er. Det betyr flere aktive fagpersoner på sosiale medier.

Ungdommen må få formidlet kunnskap på en måte som er fengende, og vi må være kreative i Tiktok-stil. På den måten vil vi fange oppmerksomheten til ungdommene. Heldigvis har vi noen aktive ildsjeler der ute som @Psyktdeg og Helsesista. De har skjønt det. Vi trenger flere av disse – fra øverste hold.