Norske pasienter med alvorlige psykiske lidelser har i gjennomsnitt 15 år kortere levealder enn øvrig befolkning. En av årsakene til dette er at de ikke får god nok oppfølging i helsetjenesten for å behandle somatiske sykdommer – selv om de oppsøker lege.

‒ Et likt helsetilbud til alle, gir ikke et likeverdig helsetilbud. Pasienter med psykiske lidelser trenger ofte hyppigere konsultasjoner eller lengre timer for å få samme resultat som alle andre når det gjelder somatisk sykdom, påpeker professor Anne Høye.

Hun har ledet forskningen, som for første gang har tatt i bruk nasjonale, norske registerdata for å se på sykelighet og dødelighet hos alvorlig psykisk syke.

Får ikke behandling

‒ Ina Heiberg har i sin doktorgrad sett på dødelighet, og om pasienter med alvorlige psykiske lidelser får diagnostikk og oppfølging av somatiske sykdommer. Kortversjonen er at det er et sprik. Dødeligheten er forhøyet for begge kjønn, i alle aldersgrupper og for alle dødsårsaker, men er spesielt uttalt hos yngre. Dette gjelder spesielt pasienter med schizofreni, men også pasienter med bipolare lidelser og personlighetsforstyrrelser. Samtidig rusdiagnose øker dødeligheten, forklarer Høye.

Noe av årsaken til tidlig død er knyttet til risikofaktorer hos den enkelte, som for eksempel røyking, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Men forskningen viser også at det er betydelig underdiagnostikk og underbehandling av somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser.

‒ Dette er systemrelatert. Pasientene har vært i kontakt med helsetjenesten, men får ikke riktig behandling og oppfølging, forklarer Høye.

Miljøstøtte i UNN og UiT

Forskningsresultatene er blitt til gjennom en felles miljøstøttesatsing i Tromsø, opprettet i 2016 av UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helse Nord RHF. Bakgrunnen var at forskningsaktiviteten i institusjonene var fragmentert, og svakt forankret i den kliniske virksomheten. Prosjektet «Somatisk sykelighet og dødelighet hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser», ble delt inn i arbeidspakker som har undersøkt:

1. Sammenheng mellom psykiske lidelser og somatisk sykelighet og dødelighet.
2. Sammenheng mellom angst/depresjon og symptomer på hjertesykdom.
3. Effekten av å få på plass en «huskeliste» for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom hos pasienter med psykoselidelser.

Konkrete tiltak

‒ Miljøstøtteprosjektet har vært en boost for mer forskning, og har gitt oss muligheter til å knytte oss tettere på nasjonale og internasjonale prosjekter og samarbeidspartnere, sier Høye.

Arbeidspakkene i prosjektet har også ført til mer forskning med annen finansiering enn miljøstøttemidlene.
Pakke 1 og 3 har kommet lengst med tanke på konkrete resultater og tiltak. Resultatene herfra har bidratt til mer fokus på somatisk helse i de standardiserte behandlingsforløpene innenfor psykisk helsevern. Og i januar 2023 publiserte Den norske legeforening rapporten «Bedre helse og lengre liv for personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse», med en rekke konkrete forslag til forbedring av helsetjenesten.

‒ Vi ser tydelig behovet for å fjerne skottene mellom psykiatri og somatikk. Vi må samarbeide systematisk, fange opp de med høy risiko, og tilby mer screening, forebygging og faktisk behandling. Dette krever teamjobbing på tvers, men slik tjenestene er bygget opp ligger det ikke til rette for dette. For eksempel burde fastleger hatt en egen takst for oppfølging av psykisk syke pasienter med somatisk sykdom, sier Høye.

Hjertefrisk

«Hjertefrisk» er et nasjonalt prosjekt ledet av Oslo Universitetssykehus, med flere deltakende sykehus. I Psykisk helse- og rusklinikken i UNN har «Hjertefrisk» blitt gjennomført og videreutviklet som arbeidspakke 3 i miljøstøtteprosjektet. Det handler om å innarbeide rutiner for hva som må undersøkes og følges opp av somatiske risikofaktorer hos psykisk syke, for eksempel kolesterol og vekt. Nå undersøkes det hva fokuset har hatt å si for pasientene. «Hjertefrisk» er også inkludert i Nasjonalt pasientforløp for somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

‒ Brukere har vært aktivt med i vår forskning hele tiden, og bekrefter at deres fysiske symptomer ikke blir tatt på alvor. De kom selv med en idé om røykesluttgrupper, og vi gjennomførte et pilotprosjekt hvor pasienter med egen erfaring fra røykeslutt var med som ledere i gruppa, forteller Høye.

Dette prosjektet videreføres nå i et nasjonalt prosjekt der man undersøker effekten av brukerstyrte røykesluttgrupper ved flere sykehus. I løpet av prosjektperioden har Psykisk helse og rusklinikken ved UNN etablert treningsrom som er mye i bruk.

‒ Fokus på fysisk aktivitet som behandling av psykisk sykdom er viktig, samtidig som trening forebygger somatiske sykdommer, påpeker hun.

Trenger team

Den andre «hjertearmen» av prosjektet, pakke 2, skal undersøke psykologiske og fysiske faktorer hos pasienter som henvises til hjerteundersøkelse. Dette har ikke kommet like langt. De som er diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse har til nå hatt hovedfokus i forskningen.

‒ 10 år fra nå håper jeg vi har på plass grundig utredning av både psykiske og fysiske symptomer og plager. At vi klarer å ha en differensiert behandling av den psykiske lidelsen, tilbyr fysisk aktivitet som en obligatorisk behandling, og har regelmessige teamsamarbeid på tvers av både spesialist- og kommunehelsetjenesten for å finne ut hvordan pasienten best kan følges opp når det gjelder forebygging og behandling av sykdommer, konkluderer Anne Høye.