Jeg må først få takke deg, Lars Helge Kristensen, for at du skrev artikkelen om mobbing og om en viktig, men vanskelig del av livet ditt. Det er ikke lett å åpne opp og dele slike erfaringer med mange, men hadde flere fått egen kraft eller hjelp til å skrive slik du gjør, hadde vi kanskje klart å få bukt med en del av problemet mobbing. Jeg håper du har mottatt mange gode tilbakemeldinger på din artikkel.

Som politiker og som lege over mange år har jeg vært opptatt av forskjellige typer traumer, som på forskjellige måter får så store negative konsekvenser for oss mennesker. Jeg skal forsøke å formidle en del om problemet som lege og politiker men også som mor. Jeg var skolelege i Fauske kommune fra da jeg begynte som lege i Sulitjelma i 1976 til jeg dro fra Fauske i 1995 på tre av skolene i Fauske og også på videregående skolen her. Så var jeg over 10 år lege i psykiatrien sørpå og til slutt 10 år lege på Valnesfjord helsesportssenter. Jeg har alle stedene vært opptatt av hva traumer gjør med mennesker, barn som voksne, og jeg var tidlig opptatt av å se sammenhengen mellom traumer og psykisk uhelse. Som skolelege var jeg opptatt av det psykososiale miljøet i klassene, men har i ettertid forstått at jeg allikevel ikke hadde klart å «fange opp» problemet mobbing godt nok, selv om jeg flere år etter er blitt kontaktet av noen som jeg tror jeg klarte å hjelpe litt. «Hva jeg hadde gjort?» Jo, koblet traumene med problemer på skolen, så enkelt, men allikevel så vanskelig.

Hva kan man egentlig gjøre i forhold til fenomenet mobbing i skolen? Det er forsøkt forskjellige metoder som «Olweus metoden» som er blitt brukt over mange år, Lions, Voksne for Barn m-fl. har kommet med prosjekter, og nå har vi fått Mobbeombud og mobbeknapp. Men det ser ikke ut til at noe virker, fordi mobbingen fortsetter, også på skolene i Fauske. Den verste formen for mobbing er jente-mobbing der «dronninger» bestemmer hvem av jentene i «hoffet» som får være med den dagen, eller ikke. Utelukkelsesmobbing på høyt nivå finnes sannsynligvis på alle skolene! Det er så vanskelig for lærerne å oppdage! Og foreldrene tror selvfølgelig ikke at deres snille datter kan opptre slik utenfor hjemmet. Ingen vil tro at disse søte, flinke jentene kan opptre så infamt som de faktisk gjør. Her kommer min erfaring som mor inn i bilde da en av døtrene mine ble utsatt for dette store problemet og det fikk store konsekvenser for fire av jentene i den klassen. Det var ikke i Fauske! Guttemobbing er som regel mere fysisk og lettere å oppdage, selv om det finnes unntak.

Følgene av å ha opplevd å bli utsatt for mobbing er store, med mye angstproblematikk, gjenoppleving av traumer i spesielle situasjoner, selvskading inkludert selvmord, psykoser og diverse psykiatriske diagnoser. Det kan gi langvarige eller også livslange problemer i forhold til bl.a. arbeidslivet. Unge som dessverre må søke uføretrygd for å klare å møte hverdagen. De har ikke ønsket dette, slik noen politikere finner på å si, men de er blitt påført traumer som endrer hele livet deres og det må tas alvorlig. De får ofte feil behandling og det får store konsekvenser for dem som mennesker og for samfunnet. Det er alvorlig!

Vi må ha nulltoleranse for mobbing i skolen! Politisk har jeg alltid vært i Rødt av mange viktige grunner, og også fordi Rødt har nulltoleranse for mobbing i skolen. En måte som kan hjelpe en del er å kreve økt grunnbemanning i skolen. Dette arbeider vi for i Rødt. En enkel lærer i en klasse med altfor mange elever kan umulig oppdage noe så skjult som jentemobbing f.eks. Skoler i Fauske har de siste årene blitt nedlagt og er blitt slått sammen til store skoler med færre lærere, større klasser og mindre penger generelt, også til videre skolering av lærere. Da fortsetter mobbingen og lærere blir så slitne at de må sykemeldes. Dette blir en tung og dyr runddans for kommunen, spesielt når mennesker får langtidsvirkninger av mobbing. Rødt i Fauske kommunestyre har konsekvent, sammen med Ap og SV, stemt mot nedskjæringene i skolen som dessverre er blitt foreslått og vedtatt av posisjonen denne perioden, selv om flere av disse partiene også støtter nulltoleranse for mobbing.

Men hva med det psykososiale miljøet ellers i samfunnet? Blant voksne, i arbeidslivet, i foreninger, i politikken? Er voksne «snillere» med hverandre enn barn? Det er nok et ganske stort problem blant voksne også, spesielt i de politiske partiene sies det. Men når det er slik, hvordan kan samfunnsengasjerte mennesker, spesielt unge, tørre å delta aktivt i politikken for å gjøre en jobb for innbyggerne, når de risikerer å bli møtt av styrende, bestemmende, kritiserende, diktatoriske politikere som bare ser på sin egen posisjon i de forskjellige partiene? Ja, for de finnes dessverre og da blir det for vanskelig og traumatisk, og da velger noen å ikke starte i politikken. Slik kan vi ikke ha det. Og jeg velger å arbeide hardt for et godt miljø i politikken for på den måten å oppnå resultater for menneskene rundt oss. En god opplevelse var å møte som Rødt politiker på Pride – arrangementet i Valnesfjord nå lørdag 10. juni. Takk til alle sammen!