Utvalg vil gjøre det lettere å bruke tvang mot de sykeste i psykiatrien

Vilkåret om manglende samtykkekompetanse for å bruke tvang mot pasienter bør videreføres, mener utvalg. Men det bør ikke være like strengt som i dag.

Regjeringen satte i fjor ned et utvalg som skulle se på vilkåret om manglende samtykkekompetanse for tvang innen psykisk helsevern.

Hva betyr det?

Alle mennesker er i utgangspunktet «samtykkekompetente». Det betyr at man kan bestemme over egen behandling.

Og man kan derfor avslutte eller nekte behandling.

Man kan altså ikke utsettes for tvang, med mindre man har mistet evnen til å samtykke.

I praksis må man være svært syk for at man skal bruke tvang, mener flere. Flere har spurt om det er blitt for vanskelig å bruke tvang spesielt innen psykisk helse.

Takket nei – drepte fem

Spørsmålet om samtykkekompetanse ble satt på spissen etter Kongsberg-drapene. Gjerningsmannen hadde takket nei til behandling. Noen år senere drepte han fem.

I fjor sa sjefen for sikkerhetsseksjonen på Dikemark, Pia Wiig, at potensielt farlige psykisk syke kan takke nei til behandling:

– Jeg er bekymret for at mennesker med psykiske lidelser skal takke nei til behandling og bli enda sykere. Jeg er redd for at de skal bli så syke at de utgjør en fare for seg selv eller andre, sa Wiig.

Utvalg: – For strengt

Torsdag la utvalgsleder Øystein Mæland frem utvalgets anbefalinger.

Kort fortalt:

• Vilkåret om manglende samtykkekompetanse for tvang bør videreføres. Det er det viktige menneskerettslige begrunnelser for, mener utvalget.
• Det er praktisering og tilgang på hjelp som er utfordringen.

Men, understreket Mæland, dagens vurdering av samtykkekompetanse er for streng. Utvalget vil lempe noe på muligheten for å bruke tvang.

I dag må det være åpenbart at en pasient mangler samtykkekompetanse før pasienten kan underlegges tvang. Med åpenbart mener man rundt 80 prosent sikkerhet.

Det er for strengt, ifølge utvalget.

– Det må være mulig å si at en person ikke er samtykkekompetent hvis man finner det overveiende sannsynlig, sa Mæland.

– Resultatet kan ha vært at noen pasienter som burde fått hjelp, ikke fikk det, sa helseminister Ingvild Kjerkol, etter at hun mottok rapporten.

Les også

– Vi vet at det går pasienter ute med høy voldsrisiko som trenger behandling

Dårlig forberedt helsetjeneste

Mæland sa at helsetjenesten var for dårlig forberedt da dette kom. Derfor bør det lages faglige retningslinjer for å vurdere samtykkekompetanse – som utvalget mener i stedet bør hete beslutningskompetanse.

I tillegg trekker utvalget frem:

• Pårørende bør høres mer. Pårørende har tidligere sagt til Aftenposten at en samtykkevurdering gjøres raskt og at psykisk syke kan lure helsevesenet.
• Det må være tilgang på nok plasser slik at syke kan få behandling når det er behov og få det tilstrekkelig lenge. Utvalget påpeker at presset på døgnplasser er stort.
• Man må styrke samarbeid mellom helse, justis og kommuner for mennesker som har forhøyet voldspotensial. Man må utrede taushetsplikten her, for å sikre at informasjon kan flyte mellom etatene.