Av: Anne Karin Arvola

Aldri er vel det mer utfordrende å regulere sine følelser på en passelig måte enn i ungdomsårene! Det syder av nye hormoner, nye drifter, nye tanker og sterke følelser. Det er vel den fasen i livet der det et kortest mellom ren og skjær lykke og absolutt håpløshet. Og midt i dette skal det gjøres en rekke valg, som skole (yrkesframtid), verdier og identitet.

Så det er ikke rart mange sliter med tanker følelser som gjør at livet blir vanskelig. Men de siste 10-15 årene har psykiske helseplager økt både hos jenter og gutter i følge Ungdata.

Dagens unge kalles generasjon Z. De har ofte brukt moderne teknologi og internett store deler av livet, de er bedre i engelsk enn mange av oss foreldre bare kan drømme om, og har god kjennskap og kompetanse på teknologi og sosiale medier.

Hva har det gjort med dem? Noen forteller at de føler et press på å bli modne veldig fort, og de vet at om de dummer seg ut med å være barnslige eller ikke følge med på det som er innafor nå, (og det skifter fort!) vil det kunne bli avsløringer om det på sosiale medier. På sosiale medier er det om å gjøre å fremstå som vellykket innenfor de til enhver tid definerte rammene.

Kanskje dette er noe av forklaringen på at de også kalles Snøfnugg-generasjonen, som antyder at en person har en oppblåst følelse av unikhet eller er altfor følelsesladet, lett fornærmet, og ute av stand til å håndtere motsatte meninger.

Ettervirkningene av woke-bevegelsen (fra USA og oppgjør mot strukturell rasisme) betyr å være årvåken, oppmerksom på og kritisk til sosial forskjellsbehandling. Tilstanden eller holdningen innebærer å være spesielt opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdighet i samfunnet, særlig rasisme, sexisme og annen diskrimening som anses som krenkende. Denne generasjonen Z er indoktrinert med at de ikke skal stille spørsmål med hva noen føler seg som, fordi da vil de krenke eller oppleve utestenging.

Med mulighetene til å nå mange på sosiale medier, har noen konsekvenser av dette blir det som kalles call-out culture («utpekingskultur»), shaming («utskjemming») og Cancel culture  som viser til «digital knebling», av de som ytrer seg på tvers av det som «woke-kulturen» mener bør være allment godtatt.

Det er ikke lett å gjøre det «politisk rette» for de unge, som forventes å leve mye av det sosiale livet på sosiale medier.

Som om dette ikke var utfordringer nok, fikk jammen generasjon Z koronaepidemien som en tvangstrøye og et skremsel i den mest sårbare tiden i ungdommen. De fikk en tvungen isolering i en tid der det å menge seg med sin flokk av jevnaldrende er så viktig. Etter dette har flere fått skolevegring. Den psykiske uhelsen blant ungdom er tydeligere nå enn tidligere. Flere melder fra om at livskvaliteten deres preges av uro, angst, depresjon og selvskading.

Det er bekymringsfullt og et signal om noe vi må ta på alvor. Dette er et samfunnsproblem. Vi trenger at folk i alle aldre og i forskjellige livssituasjoner og ulike kulturer tenker sammen for å forstå og finne løsninger.

Langbord under Festspillene onsdag 28. juni, er et sted vi kan møtes.