oss 100 kroner!
Opptrappingsplanen for psykisk helse kom tidlig i juni – fagmiljøer mener den er langt fra tilstrekkelig. Og som vanlig har planen klassekarakter. De fattigste kommer dårligst ut.
Den 9.juni la helse- og omsorgsministeren fram en opptrappingsplan for psykisk helse til barn og unge. Planen skal gjelde for de neste ti årene og har en prislapp på minst tre milliarder kroner.
Opptrappingsplan lover tre milliarder ekstra til psykisk helse de neste ti årene. Dette er ikke tilstrekkelig, mener NSF. – Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping. En utilstrekkelig plan, skriver president i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard. Organisasjonen Voksne for Barn er også usikre på om denne planen er konkret nok og lover å følge med på om opptrappingsplanen denne gangen ikke bare blir store ord, men en konkret og helt livsnødvendig satsing.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/
Opptrappingsplanen er delt in i tre områder:
Forebygging
Folk skal få hjelp nær der de bor
Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov skal styrkes
På pressekonferansen i Stavanger i forbindelse med framlegging av planen fortalte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent.
Hun sa også:
Det er nødvendig, fordi vi dessverre ser en utvikling der barn, unge og unge voksne rapporterer om en økning i psykiske plager.
Vi skal skaffe mer kunnskap om hva som ligger bak økningen i psykiske plager hos barn og unge, slik at tiltakene treffer. Parallelt styrker vi arbeidet med psykisk helse på de arenaene vi vet er viktige for den psykiske helsa til barna våre, slik som skolen, sa Kjerkol.
Kjerkol lanserte også en ungdomsgaranti, den skal sikre at barn og unge under 30 år får egne konsulenter ved Nav-kontorene, de skal ha som oppgave å hjelpe unge med utdanning og jobb. Denne ungdomsgarantien skal tre i kraft 1. juli.
I planen skrives det at innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud. Kjerkol sier blant annet: Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Det vil kunne hjelpe folk raskt, og bidra til å forebygge en forverret psykisk helse hos enkelte. Det er å prioritere psykisk helse i hele landet.
En slik satsing er nok svært kjærkommen og bør på plass raskt, i min kommune skriver Helsestasjonen for ungdom i Indre Østfold kommune i sine informasjonskanaler at de holder åpent kun tre timer i uken denne sommeren.
Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratistilbud for kommunens innbyggere mellom 12-20 år. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og eventuelt jordmor og psykolog.
HFU har begrenset åpningstid i sommer pga. ferieavvikling for ansatte samt vurdert ut fra evaluering fra forrige sommer da vi ser en nedgang i bruk på sommerstid, informerer leder for HFU IØK, Aud Marita Tjelmeland..
Ungdom kan kontakte avd.fam/ungdomsteam, samt rask psykisk helsehjelp i kommunen når ikke HFU er åpent.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) – Indre Østfold kommune
Rask psykisk helsehjelp er et gratis lavterskeltilbud for innbyggere fra 18 år bosatt i Indre Østfold Kommune, hvor du med kort ventetid kan få hjelp med milde til moderate angstplager til moderate depresjonsplager og søvnproblemer.
Kilde: Indre Østfold kommune
På pressekonferansen sa også Kjerkol at regjeringen skal styrke spesialisthelsetjenesten. Blant annet ved å stoppe nedbyggingen av døgnplasser.
Andre satsinger hun tok opp var:
Regjeringen har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.
Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever kortere enn den generelle befolkningen, i snitt 15 år kortere enn andre. En sånn forskjell kan vi ikke leve med.
For å nå målet har Kjerkol invitert sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner for å finne løsninger, og Helsedirektoratet vil få oppdrag om å etablere et eget evalueringsprogram slik at tiltakene kan justeres underveis.
NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, har hatt store forventninger til planen. Men hun er usikker på om dette er godt nok. Hun svarer til Sykepleien.no i et intervju:
Vi er mest fornøyde med at regjeringen har lyttet til oss og understreker betydning av forebyggende arbeid blant barn og unge, og at meldingen foreslår at lavterskel psykisk helsehjelp innføres nasjonalt, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Hun er fornøyd med at planen har tatt med at det er viktig med god ledelse, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Her er det veldig gledelig at helsesykepleiere og master i psykisk helse og rus er en tydelig del av planen, sier Larsen.
Forbundslederen er imidlertid ikke like fornøyd med planens budsjett.
Det settes av tre milliarder over en 10 årsperiode, noe NSF mener ikke er tilstrekkelig. Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping, sier hun.
Larsen etterlyser også mer forpliktende strakstiltak overfor gruppen alvorlige syke.
Dette er pasienter med komplekse utfordringer, som krever et koordinert fagmiljø i behandlingen. Derfor er det merkelig at regjeringen i sin opptrappingsplan ikke nevner mer forpliktende satsing på for eksempel ACT/FACT-team, sier hun og legger til: Vi ser nå at FACT-team legges ned flere steder i landet.
Regjeringens nye opptrappingsplan på psykisk helse er god, full av innspill fra fagmiljøer og brukere, gode eksempler fra tjenestene og anbefalte tiltak. Likevel er den utilstrekkelig, skriver president i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard i en debattartikkel på Alltinget den 26.juni.
Han skriver videre:
Samtykkeutvalget ble nedsatt med bekymringen om at det hadde blitt for vanskelig å gi pasienter tvungent vern og behandling når de trenger det. Bakteppet var rapporter fra politiet om et økende antall oppdrag knyttet til psykisk helse og de tragiske hendelsene i Kongsberg og på Bislett i Oslo.
Det er gledelig at utvalget ikke har latt seg farge av enkelthendelser, men har sett prinsipielt på spørsmålet. Konklusjonen om at samtykkekompetanse fortsatt skal være førende, er rett. Slik er pasientenes integritet og menneskerettigheter respektert.
Håkon Kongsrud Skard trekker fram et par av konklusjonene i planen:
- Ekspertutvalg foreslår at terskelen for å bruke tvang skal bli lavere
- Altfor dårlig behandlingstilbud
Til disse sier han:
Men samtykkeutvalget konkluderer med det vi allerede vet: Behandlingstilbudet innen psykisk helse er altfor dårlig. Pasientene som blir underlagt tvang, er bare de mest dramatiske eksemplene på et overordnet og velkjent problem.
Regjeringens nye opptrappingsplan på psykisk helse er god, full av innspill fra fagmiljøer og brukere, gode eksempler fra tjenestene og anbefalte tiltak. Likevel er den utilstrekkelig. De fleste tiltakene skal utredes eller vurderes og kommer med for lite penger.
Han avslutter debattinnlegget slik:
Regjeringen Støre har knapt funnet plass til psykisk helse i de to budsjettene de har lagt frem. Man kunne forventet at de tok i hardere når de først hadde lovet å ta situasjonen på alvor.
Det er mulig å gi et fullgodt tilbud som endelig likestiller psykisk og fysisk helse. Det krever bare politisk vilje og handlekraft, forhåpentligvis på tvers av politiske skillelinjer.
https://www.altinget.no/artikkel/haakon-kongsrud-skard-hvor-mange-rapporter-maa-til
Organisasjonen Voksne for Barn har også sett fram til denne planen og skriver på sine nettsider under overskriften: Krise for barn og unges psykiske helse
Regjeringen la i dag frem opptrappingsplanen for psykisk helse. Møter opptrappingsplanen krisen, er det nok?
Voksne for Barn har hatt betydelige forventninger til følgende områder som gjelder barn og unges psykiske helse:
Hvordan ivaretas en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.
Hvordan skal ventetiden i spesialisthelsetjenesten kortes ned.
Hvordan sikres alle barn og unge lavterskel tilbud, uansett hvor i landet de bor.
Hvordan skal tidlig innsats bli mer enn festtaler gjennom å styrke arbeidet med psykisk helse på skoler og i barnehage, de arenaer der alle barn og unge befinner seg.
Hvordan gis god støtte og veiledning til foreldre.
Hvordan ivaretas brukerkunnskap fra barn og unge i sårbare livssituasjoner.
Hvordan barn kan som pårørende best sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak.
Hvordan sørger vi for en god og trygg digital hverdag for alle barn.
Hvordan styrke brukerorganisasjonene slik at de kan bidra med viktig brukerkunnskap og -erfaring.
De skriver videre at de er glade for at planen som gjelder hele befolkninga spesielt løfter fram viktigheten av å styrke arbeidet for god psykisk helse hos våre barn og unge. Viktige arenaer som barnehage, skole og fritidssektoren hvor det drives forebyggende arbeid blir trukket frem. Organisasjonen uttrykker samtidig bekymring over at regjeringa har kuttet kraftig i bevilgninger til andre bruker- og interesseorganisasjoner som også bidrar på disse arenaene.
De skriver videre på sine hjemmesider:
Siden den forrige såkalte «opptrappingsplanen» for psykisk helse ble lagt frem har det gått fra vondt til verre når det gjelder den psykiske helsa til barn og unge. Selv om det rapporteres om stadig flere barn og unge som sliter vet vi at langt fra alle kommuner i landet har et lavterskeltilbud. Ventetiden spesialisthelsetjenesten (BUP) har økt til rundt 50 dager i snitt. Dette er alt for lang tid for et barn som venter på hjelp og særlig alvorlig er det at helseforetakene varsler store kutt i det psykiske helsetilbudet for barn.
Voksne for Barn får hver uke innspill fra våre ungdommer i Ungt nettverk og i vårt ungdomspanel der de er opptatt av at konsekvensene når barn og ungdom ikke får den hjelpen de trenger, kan være fatale. De forteller om lav selvfølelse, selvskading og opplevelse av å stå utenfor fellesskapet. De får ikke den psykiske helsehjelpen de trenger, hvilket i aller verste fall kan føre til rusmiddelavhengighet og/eller selvmord.
Slik kan vi absolutt ikke ha det og opptrappingsplanen slik den foreligger svarer på noen, men langt nær alle de utfordringer vi og våre ungdommer opplever, sier generalsekretær Signe Horn som oppfordrer partiene på Stortinget til å foreta en styrking av innsatsen rettet mot barn og unge.
Et område organisasjonen Voksne for Barn også påminne om som ikke ble løftet frem ved presentasjonen av opptrappingsplanen er betydningen av foreldre, og her skriver de blant annet:
Foreldre er de viktigste personene i barns liv. Familien og foreldre har stor betydning for hvordan barn har det her og nå, for barnets utvikling og for hvordan det går videre i livet. Stabile og trygge foreldre som kan gi god omsorg er et godt utgangspunkt for en positiv utvikling hos barnet, med emosjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordringer. Som samfunn må vi legge til rette for at foreldre settes i stand til å fylle sin rolle slik at barna får den omsorgen de trenger.
Alle foreldre opplever at det til tider er vanskelig å strekke til. For noen foreldre kan utfordringer og belastninger påvirke foreldrekapasiteten slik at det får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. Rus, psykisk og fysisk sykdom, å leve med lav inntekt eller være arbeidsledig skaper stress i familien og kan i alvorlige tilfeller føre til omsorgssvikt og vold.
Det er svært viktig og helt på sin plass at organisasjonen trekker fram utfordringene med å leve med lav inntekt, og hva dette betyr og med den økende fattigdommen vi nå opplever i Norge burde dette vært et område som blei viet stor plass i denne planen. Vi har skrevet om den økende fattigdommen her:
Også når det gjelder psykisk helse får vi demonstrert hvordan Norge er et klassesamfunn der de fattige henvises til en plass nederst ved bordet.
Og for å sette ting i perspektiv: Tre milliarder til psykisk helse over ti år og 80 milliarder til våpenindustrien og oligarkene i Ukraina over fem år. Prioriteringene er klare.
