Hele Norge kjenner kjærlighetsvisa som begynner med setninga «Når sommerdagen ligg utover landet» av Halvdan Sivertsen. Den vakre nordnorske visa gir en følelse av ro, og samhørighet mellom mennesker som kan stå imot alt.

Men sånn er det ikke for alle. Noen klarer ikke å vente lengre på at vinden skal snu og dagene blir lettere. For noen blir belastninga for stor. De klarer ikke stå i det lengre. Alle har en psykisk helse. Hva denne helsa tåler er forskjellig. Både en sterkt presset hverdag og en hverdag uten arbeid og rutiner kan gjøre den psykiske helsa dårligere. Det er en rekke forskjellige grunner til at folk sliter.

Noen er flinke til å sette ord, musikk og bilde på psykisk helse. Søstrene Anna og Kristin Holand fra Steigen gjorde et uutslettelig inntrykk på meg ved forestillinga «Gjemsel» som jeg så i 2016. De laget den etter at lillesøster Elinor (18) ikke klarte å leve lengre. De satte ord på hvordan det som kan virke så lett, for eksempel å holde en knyttet neve strakt ut, blir en veldig tung belastning etter hvert. De fortalte om dårlige dager, og de dagene som var så innmari mye dårligere enn de dårlige dagene. De fikk tilskuerne til å reflektere, og til å kjenne på det store alvoret. Likevel var forestillinga ikke mørk og dyster. Den var et lynkurs i å bli bedre mentalt rustet. Forestillinga var full av varme, det var glimt av humor og det var et rungende budskap om at du må be om hjelp. Du må be om hjelp før du knekker sammen under byrden du bærer på. Gjemsel hadde et dødsviktig budskap.

Det er normalt med både glede, sorg og smerte i livet. Det er normalt å reagere forskjellig i både medgang og motgang. Det er livsviktig å prioritere aktivitet som skaper gode stunder og livskvalitet, selv når vi har store problemer i livet. Men ingen kan klare en altfor stor belastning over tid. I dag er det et stort individfokus kobla sammen med en sterk prestasjonskultur. Mange, spesielt de unge, sliter med at de jages av egne ambisjoner. En del yrker har en enorm arbeidsbelastning, og åpenheten om selvmordet til legen og familiemoren Maiken Schultz har berørt mange sterkt. Bevegelsen #legermåleve har i etterkant satt flomlyset på legers arbeidsbelastning, og flere har delt erfaringer som avslører det sterke arbeidspresset og et system og en jobbkultur som over tid har tært på legers helse.

Som politiker føler jeg på et sterkt ansvar. Jeg har et ansvar for å være med å utvikle samfunnet i riktig retning. Jeg mener at det å drive offentlige sykehus etter foretaksmodellen ikke er riktig, og at dette må endres. Det må eksempelvis skilles mellom sykehusdrift, altså pasientbehandling, og sykehusinvesteringer. Om sykehus må kutte i drifta for å spare til investeringer, er ikke bra for verken pasienter eller ansatte.

Legene sin tid må ikke brukes på byråkrati og sekretærarbeid, men på pasienter og lavere arbeidsbelastning. Dette gjelder både leger på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Vi trenger at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer godt, og jobber sammen. Samtidig må alle ta på alvor utfordringene som eksempelvis Legeforeningen har satt søkelys på når det gjelder overbehandling og overdiagnostikk. Kan det unngås, vil hverdagen for både leger og pasienter bli bedre.

Når du eller jeg ber om hjelp fordi vi trenger psykisk helsehjelp, er det viktig at noen kan hjelpe oss. Har vi fått en alvorlig psykisk lidelse trenger vi faglig god helsehjelp, på samme måte som når hjertet fusker eller ankelen er knekt. I juni ble Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) lagt fram. Målet er at flere skal oppleve at de har en god psykisk helse og livskvalitet. God hjelp skal være nær når det trengs. Ventetiden for å få hjelp må reduseres, og sengeplasser og døgnkapasitet må opp på et nivå som tar vare på folk med en alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling.

Det er en nullvisjon for selvmord i Norge. Likevel tar om lag 650 mennesker livet i Norge hvert år. Antallet selvmordsforsøk er det ingen som har oversikt over, men Folkehelseinstituttet anslår at helsevesenet behandler 4 000–6 000 selvmordsforsøk årlig. Bak hvert tall i statistikken sto det et menneske med en smerte som ble for stor til å leve med. Bak dette menneske står det ofte igjen familie, venner og kollegaer med stor sorg. Psykisk smerte kan spre seg som ringer i vannet.

Men også glede og gode stunder kan spre seg som ringer i vannet. Vi kan alle ta et ansvar for å skape gode miljø, knytte bånd og inkludere flere i fellesskapet. Vi kan bidra til å senke usunne forventninger og fordommer. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Samfunnet vårt trenger i høyeste grad den profesjonelle kompetansen som kan hjelpe de som sliter med helsa, uansett om det er fysisk eller psykisk. Et godt helsevesen er et politisk ansvar. Men vi trenger også gode medmennesker, og alle kunne trenge et lynkurs som forestillingen Gjemsel for å bli bedre rustet til å håndtere livet.

Helse Norge har informasjon om hva psykisk helse er, hvordan du tar vare på den og hvor du kan få hjelp hvis du eller noen du kjenner har det vanskelig: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/