I regjeringens forslag til ny Opptrappingsplan for psykisk helse, er det satt som mål å heve levealderen hos personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Det er både gledelig og viktig, men det trengs konkrete tiltak nå.
Vi vet hva som må til for å utjevne den store forskjellen i levealder mellom psykiatriske pasienter og folk flest.
Det er flere grunner til at personer med alvorlige psykiske lidelser lever kortere.
Pasienter med schizofreni, bipolaritet eller alvorlige depresjoner har genetisk økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Dessuten øker røyking, stress, bivirkninger fra medisiner, lite fysisk aktivitet og dårlig ernæring sannsynligheten for å bli syk.
Bedre forebygging av hjerte- og karsykdom de siste femti årene har gitt en kraftig reduksjon i dødsfall. For eksempel røyker bare sju prosent av voksne i Norge daglig, ifølge tall fra SSB.
For personer med psykiske lidelser er situasjonen en helt annen.
De røyker i langt større grad, og blant de med mest alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, oppgir Helsedirektoratet at mer enn femti prosent røykere. Dette gir mange helseproblemer.
Vi har også tall som viser at kroppslige sykdommer påvises senere for psykiatriske pasienter. For noen tilstander, som for eksempel trange blodårer i hjertet, er det mindre sannsynlig at en utredning fører til riktig behandling dersom man også har en alvorlig psykisk lidelse.
Det er dessuten liten tvil om at egenandelene ved helsetjenester fungerer som barriere mot helsehjelp. Mange av våre pasienter har dårlig råd.
Hvis pasientene skal leve lenger, er det særlig to konkrete forhold vi bør starte med.
Først må vi hjelpe pasientene med å endre levevaner. Røykeslutt er sannsynligvis det viktigste enkelttiltaket for å øke levetiden for pasientgruppen og krympe det såkalte «forebyggingsgapet». Effektive røykesluttprogram må tilbys alle røykere. Dette skjer ikke i dag.
Så må vi bli bedre på å identifisere og behandle somatisk sykdom hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Da er det en forutsetning at også det somatiske helsetilbudet, altså det som gjelder det kroppslige, når ut til disse pasientene. Her må vi utnytte behandlingen i psykiatriske døgnavdelinger og poliklinikker bedre.
Fastleger må tilby årlig helsekontroll, og om nødvendig oppsøke pasientene for å nå dem. Forslaget til ny Opptrappingsplan understreker fastlegens rolle, og anbefaler økt bruk av årskontroller.
I somatiske avdelinger må helsehjelpen tilrettelegges på en bedre måte for disse pasientene. Kanskje trengs det for eksempel en innleggelse i stedet for dagbehandling for å få gjennomført den planlagte undersøkelsen.
Ikke alt kan løses av helsepersonell. Vi trenger også sterke politiske krefter for raskt å kunne hjelpe flere.
Regjeringen og Stortinget kan fjerne barrierer som hindrer pasientene i å oppsøke legehjelp. Sårbare grupper bør få slippe å betale egenandeler. For eksempel bør årskontroll hos fastlegen være gratis.
Straffegebyret for å ikke møte til time ble fjernet i psykisk helsevern. Det er likevel ofte de samme pasientene som kan streve med å følge opp en poliklinisk avtale ved somatiske avdelinger. Et straffegebyr på 1500 kroner, som sendes til inkasso med påløpende renter, fremmer sykdom og ikke helse. Dette må bort.
De påkrevde endringer i helsetjenesten må komme både utenfra og innenfra. En helhetlig plan som foreslått i Opptrappingsplanen vil gi dette arbeidet et løft.
Vi må minske det en tidligere helseminister kalte «den styggeste helseforskjellen». Endringene som må skje i psykisk helsevern for å oppnå dette krever motiverte fagfolk, og ikke minst en sterk ledelse som stiller opp med de nødvendige ressursene til å endre praksis.
Vi fagfolk i psykisk helsevern må ta det største ansvaret ved å løfte denne oppgaven som noe av det viktigste vi gjør. Vi må utvikle sikre og effektive metoder for å hjelpe pasientene til å endre levevaner, identifisere somatisk sykdom med forstadier og sørge for at behandling tilbys.
Psykisk helsevern har et stort ansvar for å øke levetidsutsiktene til denne pasientgruppen.
Så er det også ubestridelig at god behandling av den psykiske lidelsen i seg selv bidrar til forlenget levetid.
Til slutt: Det aller viktigste tiltaket for å bedre helse og levealder hos personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddellidelser er å forebygge utvikling av psykiske og fysiske sykdommer.
Utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller gjennom å redusere fattigdom og sikre gode boforhold og en trygg oppvekst for barn og unge, vil gi et viktig bidrag til dette. Skolemåltider og mer fysisk aktivitet i skolen er noen konkrete tiltak som politikerne oppfordres til å innføre.
(Forfatteren skriver på vegne av arbeidsgruppen i Legeforeningen bak rapporten «Bedre helse og lengre liv for personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse». Gruppen består av Paul Joachim Bloch Thorsen, Inger Margrete Hageberg, Torgeir Gilje Lid, Nina Wiggen og Håvard Midgard.)
