– Det er kortere liggetid og mye mindre tilstedeværelse av jordmor på fødestua nå enn tidligere. Dette gjør at flere mødre opplever fødselen som dramatisk. Det kan føre til mer psykisk strev hos mødre etter fødsel, mener psykologspesialist.(Foto: Shutterstock/NTB).
Derfor er foreldrenes mentale helse viktig for babyen
Tidligere trodde forskere at babyhjernen var nesten ferdig utviklet allerede ved fødselen. Nå vet de bedre. Men denne viktige, nye kunnskapen blir ikke tatt nok hensyn til i Norge, mener fagfolk.
Den første perioden i livet er helt grunnleggende for babyhjernens utvikling, viser forskning de siste årene. En rekke forskningsartikler har revolusjonert kunnskapen om hjernen til det nyfødte barnet og den nybakte mor og far.
Ved fødselen er det meste i babyens hjerne ferdig.
Men noe viktig er ikke ferdig utviklet, nemlig kontaktpunktene mellom cellene i hjernen.
Disse kontaktpunktene danner grunnlaget for modningen. Og de er helt avhengige av kommunikasjon og stimulering fra omgivelsene.
Dette fortalte Einar Bryne, overlege i barnehabilitering ved Sykehuset i Vestfold, under et møte på Arendalsuka i år.
– Dette krever samspill mellom barn og foreldre. Derfor er foreldrenes mentale helse viktig for barnet den første tiden.
Foreldrenes mentale helse er viktig for barnet den første tiden, sier Einar Bryne.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Følelsen har vært bagatellisert
Barseltårer og ammetåke. Vi har lenge visst at kvinner har sterke følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel, påpeker psykologspesialist Gro Vatne Brean.
– Disse reaksjonene har ofte blitt bagatellisert, sier hun til forskning.no.
Vatne Brean sitter i styret for organisasjonen «1001 dager», som skal fronte den nye kunnskapen i offentligheten og til politikerne.
Men i dag vet forskerne at det skjer veldig mye viktig i hjernen til en nybakt mor som forandrer hjernen hennes betydelig.
Dette er et nytt forskningsfelt som har vokst fram, særlig etter at forskerne fikk tilgang til avansert bildeteknologi.
Lukt er enormt viktig
Are Brean, spesialist i nevrologi og tidligere overlege ved Rikshospitalet, fortalte litt om denne kunnskapen under møtet i Arendal i august.
Før de kunne se inn i en levende hjerne, kunne forskerne bare studere hjernen i dyrestudier. I disse studiene oppdaget de at lukt er utrolig viktig i tilknytningen mellom mor og barn.
Da viste det seg at reorganiseringen av luktelappen i hjernen er helt enorm, forteller Brean.
– Hvis du sprøyter oksytocin, det vi ofte kaller «kjærlighetshormonet», inn i luktelappen i hjernen på en sau, begynner den å oppføre seg som en mor i løpet av 30 sekunder.
Av naturlige grunner er det vanskelig å skjære ut luktelappen på mennesker og studere den i mikroskop, men det ville vært rart om ikke lukt i denne fasen er svært viktig hos oss også, mener han.
Annonse
Det skjer store endringer i flere deler av hjernen når en kvinne blir mor, forteller Are Brean.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Ser inn i hjernen i sanntid
I dag er det mulig å se inn i hjernen til nybakte mødre i sanntid, ved hjelp av avanserte bildeteknikker.
Studier har dokumentert den sterke emosjonelle tilknytningen til barnet som skjer i mors hjerne.
Veldig mye skjer i amygdala. Denne hjernedelen er viktig for blant annet læring og hukommelse og fungerer som en «alarm» i hjernen, forteller Brean.
– De første par dagene etter fødselen fyrer blant annet amygdala hos mor helt vilt når barnet begynner å gråte. Etter hvert som ukene går, blir den mer strømlinjeformet og tilpasset til ammesituasjonen.
Men det går også andre veien, sier han.
– En studie viser at barn av mødre som har vært deprimerte under svangerskapet, har mindre størrelse på amygdala når barnet er fire år. Så tidlige tilknytningsproblemer kan ifølge denne studien altså vise seg hos barnet flere år senere.
Hjernen blir fem år yngre
En annen del av hjernen hvor det skjer veldig mye hos en nybakt mor, er det som kalles «hvit substans» under hjernebarken.
Helt foran i hjernen er denne delen knyttet til raske skifter i oppmerksomhet, som mødre jo må være veldig gode til for å ta vare på babyen sin.
Denne effekten er faktisk så sterk at forskere kan se at mødres hjerner blir yngre når de har født.
– I én studie ble mors hjerne fem år «yngre» fra mor fødte og til fire uker etterpå, forteller Brean.
Annonse
På den annen side er også angst og depresjon sterkt knyttet til forandringer som skjer i det samme området.
Fars testosteronnivå går ned
Tilknytningen mellom mor og barn er altså en finstemt mekanisme. Og den er sårbar.
Men også i hjernen til fedre som har tett kontakt med barnet, skjer mange av de samme endringene, forteller nevrologen.
Også hormonelt skjer det noe med far.
– Testosteronnivået går ned når far har tett kontakt med sin egen baby.
Barselomsorgen har blitt dårligere
Samtidig som forskerne vet mye mer om hvor viktig denne perioden er, står vi på stedet hvil når det gjelder perinatal mental helse i Norge, sier psykologspesialist Gro Vatne Brean i et intervju med forskning.no.
Perinatal mental helse handler om alle mentale plager og lidelser rundt svangerskap og barseltid.
Hun mener at det jobbes akkurat på samme måte med dette som for 30 år siden. Og ikke nok med det, i de siste årene har det skjedd en nedbygging av barselomsorgen, mener hun.
Flere nybakte mødre strever psykisk nå enn før, forteller Gro Vatne Brean.(Foto: RBUP)
Flere sliter med depresjon
Det kan ha fått konsekvenser.
Annonse
En undersøkelse som ble gjort under pandemien, viser at hele 32 prosent av de nybakte mødrene hadde sterke symptomer på depresjon etter fødsel. Over halvparten av dem oppga at de ikke fikk god nok hjelp.
En lignende undersøkelse som ble gjort i 2009, viste at én av ti kvinner slet med depresjon etter fødsel.
Noe av denne økningen er nok knyttet til pandemien, men forfatterne bak artikkelen mener at det høyst sannsynlig også er et resultat av nedbygging av barselomsorgen over tid, forteller Vatne Brean.
– Det er kortere liggetid og mye mindre tilstedeværelse av jordmor på fødestua nå enn tidligere. Dette gjør at flere mødre opplever fødselen som dramatisk.
Dette kan igjen føre til mer psykisk strev etterpå. Men også kvinner som har gode og fine fødselsopplevelser, kan streve etterpå, sier hun.
Veldig mye kan gjøres for barnehjernen hvis vi tar bedre vare på foreldrene, mener psykologspesialisten. Hun tar daglig imot nybakte foreldre som sliter med psykiske plager i sin klinikk.
– Psykisk helse i svangerskap og barsel er veldig skambelagt. Det forventes at man skal være lykkelig i denne perioden. Det å sette ord på hvordan man egentlig har det, er derfor ofte krevende for foreldre.
Mange jordmødre kan også kvie seg for å spørre om psykisk helse, som de er pålagt å gjøre forteller hun.
– Hvis de avdekker at det er vansker, så har de ikke noe sted å sende dem for å få hjelp. Helsepersonell vil jo egentlig jobbe med dette. Men Norge er organisert sånn at enten har man et helsevesen for voksne eller så har man det for barn. Dette fagfeltet faller mellom to stoler.
Det er viktig å styrke helsestasjonene på dette området, men hele føde- og barselomsorgen må gjøres bedre, mener Vatne Brean.
Har fått det til i Storbritannia
Organisasjonen «1001 dager» er inspirert av en britisk organisasjon ved navn «1001 critical days».
Annonse
Der har de kommet veldig langt i påvirke politikerne. Da organisasjonen startet i 2017, var det få perinatale helseteam rundt omkring i Storbritannia. Siden da har det skjedd en eksplosiv utvikling i antallet slike team.
Nå har enhver gravid og nybakt mor krav på og tilgang til spesialisert hjelp innen rimelig reisevei, forteller Vatne Brean.
Hun mener at de blant annet ble overbevist av en rapport fra London School of Economics har lagd.
– Den viste at hvis man investerer millioner i forebyggende psykisk helsearbeid, så sparer man milliarder på å reparere skader etterpå.
Mulighetens tid
Oppvåkningen har fått politikerne i Storbritannia til å investere kraftig i blant annet helsestasjonene, selv om andre deler av det britiske helsevesenet er utsatt for store kutt, sa Inga Marte Thorkildsen på møtet i Arendal.
Hun sitter i styret av organisasjonen her i Norge og er ikke imponert over sine tidligere politikerkolleger.
– Vi trenger at politikere forstår verdiene av de 1.001 dagene. Vi kan ikke fortsette å pøse på med å reparere noe vi kunne ha forebygget. Vi vet nok til å gjøre mye mer for barnehjernen i dag.
De første 1.001 dagene i barnets liv er mulighetenes tid, skriver den britiske organisasjonen på sin nettside:
«Det som skjer i denne perioden, legger grunnlaget for barnets fremtidige helse og læring, utvikling og følelsesmessig velvære, motstandskraft og tilpasningsevne. Dette varer ikke bare livet ut, men overføres også til neste generasjon.»
