Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Den mentale helsa til unge ligger i dag i hendene til selvutviklingsinfluensere og TikTok-terapeuter. Dette er selverklærte mentale helseeksperter, riktignok helt uten utdanning eller attester.
Influensere har blitt terapeuter, og lærer bort hvordan vi kan bli like selvsentrerte som dem.
Tilsynelatende er de bare vanlige influensere som har lært seg å bruke de store voksenordene sine. De bruker begreper fra de ekte psykologene for å høres profesjonelle ut, og lærer unge å snakke på samme måte.
Det er et perfekt språk til å fortelle oss den samme løgnen: Hvis vi bare holder det gjennomført ryddig, leser «nok» selvhjelpsbøker, har ren «nok» hud og legger inn «nok» timer på treningssenteret, vil vi endelig bli den beste versjonen av oss selv.
Og den beste versjonen av oss selv er, som alle vet, den eneste akseptable versjonen.
Selvutviklingskulturen handler lite om avstigmatisering av mentale problemer. Angst og depresjon kan kontrolleres og stues bort med en oppredd seng, yoga, dyre hudkremer og en 8+ timers arbeidsdag.
2020-tallets dydsmønster har hylla full av selvutviklingsbøker og drar til samtaleterapeut én gang i uka. Traumer, triggere og terapi er trendy, og alle er et forbedringsprosjekt.
Egoisme er den nye selvpleien. Vennskap for vennskapets skyld er ikke lenger like viktig, du skal heller «networke». Hvis du sliter med noe, kan du ta det med psykologen din. Ikke plag meg med det, liksom.
Selv fortrolige samtaler mellom nære venner på har blitt infisert av dette språket. Vi som er kritiske til dette, kaller det for «therapyspeak». Terapisnakk.
De fremstilles som skadde, syke eller farlige
Har du noensinne satt deg ned for å ha en fortrolig samtale med en viktig person i livet ditt, for så å få beskjed om at de må ta avstand fra deg så de kan «beskytte sine egne grenser», eller fått høre at de ikke har «kapasitet til å investere i forholdet deres lenger»?
Da er det gode sjanser for at du har vært offer for terapisnakk.
Å kunne snakke på denne måten blir en slags dydsframvisning. Et tegn på at du har kontakt med følelsene dine, fordi du har analysert dem så nøye. Dermed har du alltid rett.
Det kan få en vennesamtale til å bli mer som et møte med HR enn en dialog med en som står deg nær, og det er jo appellen. Avstand fra sårbarhet og ansvar. «Du skylder ingen noe som helst» er mottoet til selvutviklingsinfluenserne.
Velkommen til generasjon meg, meg, meg.
Det er ikke det at grensesetting ikke er viktig. Men akkurat her brukes et språk lånt fra de ordentlige psykologene kun til å skjule selvsentrerte intensjoner.
Som å late som du kan noe om mental helse gir deg det moralske overtaket. Det er lettere å se inn i sin egen navle enn å se en annen person sin side av saken, så vi ender opp med å pille rundt der i stedet for å prøve å samarbeide.
Syke TikTok-trender: Teip igjen kjeften
Selvutviklingsinfluenserne gir de samme rådene, hele gjengen. Du må ta vare på deg selv, men bare deg selv. Du må «beskytte energien din» og «kvitte deg med giftige folk». Giftige folk er visst alle som kan komme til å kreve noe av deg.
Over alt annet sikter de mot et liv der du kun trenger å tenke på din egen velvære, dine egne prosjekter og din egen optimalisering. Det er vanskelig å gjøre når man alltid skal ha nære venner og relasjoner å bry seg med.
Og for all del, hvis du følger disse rådene har du muligens en sjanse for å ende opp som influenserne: karriereorienterte, suksessrike og viktigst av alt, alene. Det lovede land der ingen forventer noe av oss.
Når vi isolerer oss helt fra andre, trenger vi kun tenke på våre egne saker. Du får neppe mye kjærlighet tilbake, men du er helt tro mot deg selv.
Det som egentlig skjer her, er at mentalt syke folk som ser opp til disse influenserne, mennesker som allerede føler seg ensomme og ustabile, får det for seg at det beste de kan gjøre er å isolere seg selv totalt fram til de ikke er en for tung byrde å bære for andre. Til de er flinke og suksessrike nok til ikke å skremme bort folk med problemene sine.
Det er så feil at det er helsefarlig. Mest fordi det er veldig vanskelig å ikke føle seg som en byrde før vi lar andre forsikre oss om at vi ikke er det.
Jeg kjenner jeg blir provosert og redd
Vi kan ikke la unge i dag tro at de ikke er verdige nære relasjoner før de kan garantere at de aldri kommer til å trenge hverandre. Det tar bort hele poenget med nære relasjoner.
Fordi greia er selvsagt at det er en myte at vi «ikke skylder noen noe som helst». Vi skylder hverandre massevis. Hele tiden. Det er den eneste måten vi fungerer sammen på.
Vi skylder de rundt oss å behandle dem med respekt. Vi skylder de vi har nær empati og omtanke. Vi skylder folk tålmodighet og oppmerksomhet. Selv når de gjør ting vi verken forstår eller liker. Kanskje mest av alt da.
Målet kan ikke være total uavhengighet, det må heller være å lære oss å være avhengige av hverandre på en sunn måte.
Det er mange nok av oss som sliter og ikke får nok støtte. De som har det bra og har mulighet til å gjøre en forskjell, har et ansvar for å hjelpe dem som ikke er like heldige.
Ekte terapeuter skriver ut en annen resept enn influenserne på TikTok og Instagram: Finn folk som vil deg vel, som vil lytte til deg og oppmuntre deg. Og neste gang er det du som er der for dem.
Ikke la deg lure til å tro at livet er en evig forbedringsanstalt. Ingen blir lykkelige av å stirre inn i egen navle.