Ungdom sover i gjennomsnitt fra én til tre timer mindre enn de har behov for.

I puberteten skjer det også noe med døgnrytmen. Tenåringer legger seg senere på kvelden, noe som krasjer med skolehverdagen. 

– Det gjør at mange får fravær på skolen eller altfor lite søvn, sier Mari Hysing. Hun er professor i samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen og forsker på søvn hos barn og unge.

Om ungdom sover for lite, øker risikoen for depresjon. 

– Dette kan vi alle kjenne oss igjen i. Når vi sover for lite, blir vi ofte mer sensitive. Ungdom er spesielt sårbare. De skal håndtere mange endringer i livet sitt, sier Hysing.

Deprimerte natteravner

Selv om mange tenåringer er natteravner, er det spesielt vanlig blant ungdom med depresjon. Hele 80 prosent av deprimerte ungdommer legger seg seint og er oppe til langt på natt, ifølge en ny studie fra USA.

– For tenåringer som er deprimerte, er behandling av søvnproblemer spesielt viktig, sier en av forskerne bak studien, Lauren Asarnow ved University of California i San Francisco, i en pressemelding. 

I studien deltok 42 barn og ungdommer mellom 10 og 18 år, alle med tydelige symptomer på depresjon. Alle hadde sein døgnrytme og la seg etter klokka 23 minst tre netter i uka.

Ungdommene ble delt i to grupper. Halvparten av dem fikk en spesiallaget søvnterapi. Den gikk ut på å få orden på døgnrytmen, slik at den passet bedre til ungdommenes hverdag, samtidig som de trente seg opp til å sovne tidligere.

Den andre halvparten fikk generelle råd og informasjon om søvn, stress og kosthold.

les også

Kronisk søvn­mangel kan gå hardt ut over hjernen

Mindre deprimert med bedre søvn

Alle leverte spyttprøver for å måle deres indre døgnrytme.  De bar også en klokke som registrerte når og hvor lenge de sov. 

Seks måneder etter behandlingen ble ungdommene igjen testet for depressive symptomer. De som hadde fått søvnterapi, scoret nå mye lavere på depresjon enn dem som bare fikk livsstilsråd. 

12 måneder etterpå var resultatene de samme. 

Marit Hysing på Universitetet i Bergen kjenner godt til behandlingen som ungdommene fikk i den amerikanske studien. 

– Den er laget spesielt for ungdom med psykiske lidelser og søvnvansker. De lærer gode metoder for å endre atferd, sier hun.

Mobilfri halvtime og dagslys

Ungdommene i studien kartla sin egen søvn og satte egne mål for å få bedre søvnvaner. De skulle unngå å sove på dagen, våkne til samme tid hver dag, også i helgene, og de skulle flytte sovetiden sin en halvtime fram hver uke.

I behandlingstimene fikk de hjelp til å lage gode rutiner, som mobilfri halvtime før de la seg og å slippe inn dagslys med en gang de våknet.

Feilaktige holdninger til søvn ble også tatt opp i terapien, som at å sove er å kaste bort tiden eller at det går an å trene seg opp til å tåle lite søvn.

– Ungdommene får hjelp i terapien til å sette mål og til å følge dem opp, sier Hysing.

– Forsoving og søvnmangel er røde flagg

Hysing mener at det er viktig å ta tak i søvnvansker hos ungdom.

– Forsoving og søvnmangel er røde flagg. De er lettere å se og mer konkrete enn depressive symptomer, og de enklere å snakke om.

Gode sovevaner er en del av behandlingen av depresjon, men kan også virke forebyggende.

– Om vi klarer å gripe tak i søvnvanskene tidlig, kan vi også forebygge utviklingen av depresjon, sier Mari Hysing.

– Tidligere så vi på søvnvansker som et biprodukt av psykiske lidelser, men det gjør vi ikke lenger. Nå er vi opptatt av hvordan de påvirker hverandre gjensidig, sier Hysing.

Hun har selv gjort en studie på norsk ungdom med psykiske lidelser som viste at mange av dem slet med søvnen. 

– Informasjon er ikke nok

– Det er lett å tenke at det holder å informere ungdommene om betydningen av god søvn, så vil det bedre seg. Men det holder ikke. Søvn er lett i teorien, men vanskelig i praksis, sier Hysing.

I Norge er det flere miljøer som jobber med forsinket søvnfase og søvnvansker hos ungdom.

– Ungdom som har større utfordringer, for eksempel depresjon, får behandling i spesialisthelsetjenesten. Men det er ikke alle steder de har behandlere med kompetanse på søvn, sier Hysing.

Dessuten er spesialisthelsetjenesten under stort press, ifølge professoren.

– Søvn holder ikke som grunnlag for å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Ungdommene må ha en annen diagnose, sier hun.

– Glemt bort i utdanning av helsepersonell

Berit Hjelde Hansen er overlege og barn- og ungdomspsykiater ved Oslo universitetssykehus.

– Vi vet mye om hvordan søvn og psykisk uhelse påvirker hverandre. Det er godt dokumentert gjennom forskning at vedvarende søvnvansker hos barn og ungdom øker risikoen for psykisk uhelse i voksen alder, sier Hjelde Hansen til forskning.no.

Hun mener at leger og helsepersonell lærer for lite om søvn og søvnsykdommer i utdanningene sine. I de nasjonale retningslinjene for helsefagutdanningene står det for eksempel hva helsepersonell skal kunne om kosthold og fysisk aktivitet, men ingenting om søvn.

– Søvn utgjør 30 prosent av livene våre. Det er rett og slett glemt bort i utdanningene, sier Hjelde Hansen.

Referanse: 

Lauren D. Asarnow m.fl.: Report from a randomized control trial: improved alignment between circadian biology and sleep–wake behavior as a mechanism of depression symptom improvement in evening-type adolescents with depressive symptoms.  Journal of Child Psychology and Psychiatry, august 2023.

Ikke se på klokka når du ikke får sove, råder forskere

Flere unge har psykiske problemer: Kan det hjelpe å tenke mindre på det?