Én av tre studenter har en psykisk lidelse: – Kjenner på press

– Det er jo mye press når man begynner på universitetet, så jeg er ikke sjokkert over at så mange studenter har en psykisk lidelse, sier Millie McCarthy (19).

Hun er fersk student i sammenlignende politikk.

– Som ny har jeg kjent litt på angsten som følger med presset. Men for de som allerede har psykiske plager fra før er det nok verre, sier McCarthy.

– Overraskende mange

En ny spørreundersøkelse blant mer enn 10.000 norske studenter viser at hele fire av ti kvinnelige og én av fire mannlige studenter oppfyller diagnostiske kriterier for en psykisk lidelse.

Mest utbredt er depresjons- og angstlidelser, viser studien fra Folkehelseinstituttet og studentsamskipnadene.

– Vi hadde ventet at forekomsten var høy fordi vi har sett en økende forekomst i andre land. Likevel ble vi overrasket over at det var så mange som var på nivået at de har en psykisk lidelse og ikke en psykiske plage.

Det sier seniorforsker Børge Sivertsen som har ledet forskningsarbeidet i FHI til BA.

Det er første gang FHI har kartlagt forekomsten av psykiske lidelser, og ikke bare psykiske plager blant studentene.

Sivertsen forteller at det siden de første gang kartla studentene i 2010 har vært en jevn økning i psykiske plager.

– Vi så et byks under pandemien, og så en liten nedgang i fjor. Men denne undersøkelsen bekrefter at det er ingenting som tyder på at færre studenter sliter psykisk.

– Skape fellesskap

Sebastian Normann-Eide (22) har planer om å starte på profesjonsstudiet i psykologi neste år. Nå jobber han på akuttavdelingen ved Sandviken sykehus.

– Jeg synes antallet studenter som har en psykisk lidelse er overraskende høyt. Det er leit å høre, sier han.

22-åringen tror den digitale hverdagen bidrar til mye sammenligning.

– Alle fronter at de er så lykkelige på sosiale medier. Det fører nok til en følelse av ensomhet og isolasjon for mange, sier Normann-Eide.

Han påpeker at det ikke er så lett å legge merke til at andre sliter.

– Folk er gode til å skjule det, sier 22-åringen.

Millie McCarthy mener det positive ved at det kommer frem at mange studenter sliter psykisk, er at det normaliseres.

– Da slipper dem som sliter å tro at de er alene. De kan skape et fellesskap, men det er for optimistisk å tro at de skal klare å hjelpe seg selv, sier hun.

Helsetjenestene under press

Også sjefpsykolog Øystein Sandven i studentsamskipnaden på Vestlandet, Sammen, er overrasket over at tallene er såpass høye.

– Vi har merket økt pågang til våre helsetjenester over mange år, sier han til BA.

Studentene kommer med hele spekteret av psykiske plager. Mye er relatert til angst og depresjon, ifølge Sandven.

Sammen tilbyr ulike former for hjelp til studenter som sliter psykisk, fra individuelle samtaler og gruppebehandling til selvhjelpsverktøy og fysisk aktivitet.

For øyeblikket må studenter regne med rundt tre til fire uker ventetid, sier Sandven.

– Det er ingen hemmelighet at tjenestene våre er under press selv om vi har bygget dem opp gradvis gjennom årene.

Bør forebygge

FHI-forsker Sivertsen peker på at det må forskes mer på årsakene til den høye forekomsten, og mener at noe kan forklares med pandemien.

Studentene ble da spesielt hardt rammet med stengte campuser og digitale forelesninger.

– Det er nok litt etterslep etter det. Jeg tror det er viktig å ha i tankene når man skal tenke på forebyggende tiltak, sier han.

– Det er et sammensatt bilde. Inntrykket mitt er at det nok er mer krevende på en del områder å være ung student i dag enn tidligere. Jeg tror presset de kjenner på kanskje er større enn det var da jeg var student på 1990-tallet, sier Sandven i Sammen.

Det er førsteårsstudentene som er hardest rammet. Sivertsen mener det er viktig at studiestedene tilrettelegger for sosiale møteplasser og aktiviteter også utover fadderuken.

– Ensomhet og isolasjon ikke bra. Tanken med for eksempel å tilby digital undervisning er god fordi det krever lite, men jeg tror studentene har veldig godt av å komme seg ut og møte andre, sier Sivertsen og legger til:

– Obligatorisk oppmøte på undervisning og kollokvier kan være bra. Det er uheldig for helsen å kunne velge vekk fysisk sosialt samvær.

Les også

Får 20 nye studieplasser til Vestlandslegen: – Vi må stå sammen

– En sårbar fase

Sivertsen påpeker at det i tillegg er viktig at studentsamskipnadene har et godt og stort nok hjelpeapparat for å hjelpe studentene som allerede sliter.

– De er i en veldig sårbar fase av livet fordi voksenlivet ligger foran dem. Når negative aspekter ved livet tar så stor plass, kan det føre til frafall fra utdanning og arbeidslivet.

FHI-forskeren påpeker at det at mange studenter sliter økonomisk også kan bidra til å gjøre terskelen for å være sosial høyere.

– Det er for dyrt å gå på treningsstudio og å spise lunsj i kantinen, dermed forsvinner sosiale møtesteder. Det er veldig uheldig, sier Sivertsen.

Det er Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), enig i. De mener at en trang studentøkonomi, et for dårlig læringsmiljø og en manglende satsing på studentfrivillighet, er årsaker til at studenter rapporterer om psykisk uhelse.

– Nå trenger vi politikere som handler, ikke bare snakker løst om at vi rundt neste sving skal prioritere tiltak, sier hun i en pressemelding.