God helse og langt liv – også for mennesker med psykisk sykdom
Mennesker med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet har som gruppe gjennomsnittlig 20 år kortere levealder enn befolkningen ellers. Er denne ulikheten i livsutsikter noe vi bare skal akseptere, eller er tiden inne for målrettede tiltak som kan bidra til å utjevne forskjeller?
NESTEN 60 PROSENT av overdødeligheten skyldes i all hovedsak somatiske sykdommer. Denne gruppen har blant annet høyere forekomst av en rekke sykdommer, som kreft og hjerte- karsykdom, infeksjoner og tannhelseproblemer. For mange med psykisk sykdom sitter det langt inne å søke hjelp for både psykiske og fysiske helseutfordringer.
Ulikhetene i leveutsikter har ikke endret seg på mange tiår tross utallige løfter fra skiftende regjeringer om økt satsing på psykiatrien og på forebyggende tiltak. Skal vi godta at det faktisk er slik eller skal vi endelig få gjort noe med det? Regjeringen lanserte før sommeren en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Gir det håp?
INVESTERINGER. Opptrappingsplanen har - som mange andre handlingsplaner - utilstrekkelige budsjetter til å oppfylle ellers gjennomarbeidede og gjennomtenkte mål. Helseminister Ingvild Kjerkol forsnakket seg under pressekonferansen i juni og fortalte en jublende forsamling at det skulle satses 30 milliarder over 10 år. Det er tre milliarder, noe som tilsvarer en femtilapp per innbygger per år. Det gir ingen reell opptrapping.
30 milliarder over 10 år tilsvarer en femtilapp per innbygger per år. Det gir ingen reell opptrapping.
Tilstrekkelige investeringer i effektive tiltak i psykiatrien er en viktig forutsetning for at mennesker med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet skal kunne leve lenger, og ikke minst leve verdige liv.
Det er også av stor betydning å erkjenne at psykisk og somatisk sykdom henger uløselig sammen
VIKTIGE FASTLEGER. God behandling av psykisk sykdom bedrer den somatiske helsen og øker sannsynligheten for sunn livsstil. På den måten øker også sjansen for å oppsøke helsehjelp ved tegn til somatisk sykdom.
Terskelen for å oppsøke helsehjelp kan være høy for denne pasientgruppen, og somatiske lidelser blir ofte påvist sent. Det er derfor særlig viktig at de har en fastlege å henvende seg til. Å bli en kasteball mellom avdelinger og forvaltningsnivåer bidrar ikke til en bedring av verken den psykiske eller somatiske helsen.
LIVSSTILSENDRING. En annen viktig forutsetning er at pasienter i døgnbehandling og poliklinisk behandling kartlegges med tanke på somatisk sykdom og får tilbud om tilpasset behandling. Lavterskeltilbud for å endre levevaner for personer med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusmiddelavhengighet bør være langvarige. Alle pasienter i døgnbehandling av en viss varighet bør få hjelp til å starte og/eller opprettholde hensiktsmessig og veiledet fysisk aktivitet. Kommunene bør ha tilgjengelige lavterskeltilbud for fysisk trening og hjelp med andre levevaner tilpasset denne pasientgruppen.
Mange med alvorlige psykiske sykdommer røyker. Et viktig tiltak for å bedre den somatiske helsen vil være å kartlegge og diagnostisere tobakkavhengighet. Etterfulgt av tilbud om effektiv behandling som for eksempel gratis hjelp til røykeslutt.
BIVIRKNINGER. Som pasient med en alvorlig psykisk sykdom vil man i mange tilfeller ha nytte av psykofarmaka. Det er en utfordring at flere av de mest brukte nyere medikamenter (for eksempel antipsykotika) har bivirkninger som virker inn på vekt, blodlipider og blodsukker, og slik kan bidra til en forverring av den somatiske helsen. Det må være en forutsetning at de pasientene som trenger denne behandlingen får god oppfølging av både psykisk og somatisk helse som inkluderer en evaluering av både indikasjon og dosering av aktuelle medikamenter.
Et enkelt politisk strakstiltak hadde vært å fjerne egenandeler og gebyrer for manglende oppmøte for sårbare grupper. Ved årsskiftet økte gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time for somatisk sykdom, til 1500,-. Hos pasienter med psykisk sykdom kan utfordringer med å møte til oppsatte timer være en del av sykdomsbildet.
FOR DÅRLIG. Det nærmeste vi kommer dette tiltaket i oppfølgingsplanen er at regjeringen vil "vurdere om ungdom opp til 25 år skal få fritak for å betale egenandel i psykisk helsevern". Dette er for dårlig. Vi hadde forventet at regjeringen hadde større ambisjoner for vår felles helsetjeneste.
Å fjerne egenandeler er også et svært viktig virkemiddel for å bedre tannhelsen hos pasienter med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusmiddelavhengighet. Alle nivåer av helsetjenesten bør bidra til opplæring i god tannhygiene.
Vi behøver ikke se lenger enn til Danmark der de ikke har egenandeler på samme måte som i Norge.
Legeforeningen og Mental Helse mener egenandelen for alvorlig psykisk syke bør fjernes både i primær- og spesialisthelsetjenesten, for behandling av både den fysiske og psykiske helsen. Dette er et konkret tiltak som både vil redusere sosial ulikhet i helse, sørge for at flere oppsøker helsehjelp, og at flere også lever lenger.
Ingen interessekonflikter oppgitt
