Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, mener det ikke er overraskende at flere sliter etter en transplantasjon.
Nettavisen har tidligere skrevet om hvordan organtransplanterte sliter psykisk etter operasjonen. Både Anne Emilie Solli og Maren Kristine Maurang har slitt stort etter sine livreddende transplantasjoner.
Det skjønner Mehlum godt.
– De har vært gjennom det som trolig er sitt livs verste krise og selv om kroppen har fått en ny sjanse, er det ikke sikkert at psyken reagerer som forventet. Her er det opplagt behov for mer kunnskap og mer psykisk helsehjelp.
Etterlyser bedre tilbud
Birgitte Boye, enhetsleder og overlege ved psykosomatikk på Rikshospitalet, er en av få som har studert de psykiske plagene ved organtransplantasjon.
Les også: Anne Emilie fikk «livet i gave»: – Kjenner på skam
I sin masteroppgave så hun på nettopp hvilken oppfølging som kan være nødvendig og forekomsten av psykiske plager hos de som ble transplantert.
– Vi får fulgt opp noen få, men ikke systematisk og så godt som vi burde. For oppfølging må det være helt åpenbare grunner, for eksempel alvorlige symptomer som gjør at vi må følge opp, forklarer Boye.
– Norge bør se til England
Slik skulle hun ønske det ikke var.
I forkant av alle transplantasjoner utredes pasienter. Boye mener det norske helsevesenet i tillegg bør se hvordan kreftpasienter følges opp.
Les også: Gjennombrudd i ny long covid-studie: – Mulig døråpner til behandling
Ved Oxford i England blir samtlige pasienter sjekket når de kommer til poliklinisk undersøkelse.
– Da finner man ut om det er noe der, så får man satt inn nødvendige tiltak avhengig av hvor alvorlig det psykiske er. Det tror jeg hadde vært bra for pasientene i Norge også, sier hun.
Boye tror det er store mørketall i Norge på hvor mange som ville ha nytte av oppfølging.
– Jeg skulle ønske vi hadde et bedre tilbud til dem, for veldig mange går under radaren for oss. Ettersom vi ikke får fulgt dem så tett som vi burde, forteller hun.
FHI med nye funn: Helt ny gruppe opplevde blødninger etter koronavaksinen
Les også:
Boye er tydelig på at sykepleierne som følger opp de transplanterte gjør en god jobb, men at likevel kan psykiske vansker etter utskrivelse fra sykehuset gå under radaren.
– Vi satser veldig mye ressurser på å gi folk nytt organ. Det er kjempeviktig, men jeg skulle ønske vi fikk de til å leve best mulig med det organet. At vi følger dem opp skikkelig. De bytter ut en alvorlig sykdom med en ny kronisk tilstand.
Departement med klar oppfordring
Statssekretær Truls Vasvik i Helse- og omsorgsdepartementet, skriver at det er liten tvil om at organtransplanterte kan oppleve psykiske plager etter operasjonen.
– Noen kan ha behov for samtaler med fastlege, mens andre trenger annen type oppfølging for eventuelle psykiske plager. Det er viktig at apparatet som allerede er der brukes i oppfølgingen, skriver han.
– Det er også viktig at forskere utvikler gode forskningsprosjekter slik at det kan komme ny kunnskap som igjen kan gi bedre helsetjeneste, legger han til.
Svært dødelig kreftform øker kraftig – og verre skal det bli: «Ukjent» folkesykdom rammer mer enn 1 av 4 nordmenn: – Utvikler seg i det stille
Kommer med regjering-krav
I juni la helseminister Ingvild Kjerkol fram sin Opptrappingsplan for psykisk helse. Tre milliarder kroner skal fordeles til å bedre dagens tilbud for både barn og voksne.
– Det står og faller på politikerne. Kjerkol må fokusere på dette og få mer ressurser til psykiatrien og et bedre samarbeid med oppfølgingen mellom det fysiske og det psykiske. For eksempel at du har en psykiatrisk sykepleier i team med vanlig sykepleier, foreslår Boye.
– Ingvild Kjerkol har selv lansert at de skal satse mer på psykisk helse?
– Det har mange regjeringer før henne ment også. Jeg er skeptisk, konstaterer Boye.
I den 115 sider lange planen er ikke organtransplanterte nevnt. Vasvik i Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til Nettavisen at planen er ment for hele befolkningen, og derfor ikke spesifikt enkelte pasientgrupper.
– Vårt mål er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelp skal være lett tilgjengelig når det trengs. Det vil ha betydning også for pasientgruppen det her er snakk om, skriver han i en e-post til Nettavisen.