Det er nå i overkant av 80 FACT-team for voksne og rundt 20 FACT ung-team. De gir oppsøkende og integrert behandling til ungdom eller voksne med alvorlige psykiske helseutfordringer og store vansker på flere livsområder, skriver Kristin Trane.

Det er nå i overkant av 80 FACT-team for voksne og rundt 20 FACT ung-team. De gir oppsøkende og integrert behandling til ungdom eller voksne med alvorlige psykiske helseutfordringer og store vansker på flere livsområder, skriver Kristin Trane.

Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Ny tjenestemodell kan gi bedre samhandling

Nye, tverrfaglige team kan gi bedre og mer helhetlig hjelp til både unge og voksne med store behov for behandling og oppfølging.

Det satses tungt på FACT-modellen i Norge, både for ungdommer og for voksne. FACT står for Flexible Assertive Community Treatment, og et FACT-team er et tverrfaglig team som skal gi oppsøkende og integrert behandling til ungdom eller voksne med alvorlige psykiske helseutfordringer og store vansker på flere livsområder.

Flere helsepolitiske dokumenter anbefaler FACT.

Regjeringen la i 2023 over 300 millioner i potten slik at kommuner og helseforetak sammen kunne søke tilskudd til etablering av team.

Det var lurt av flere grunner, blant annet fordi modellen kan bedre samhandlingen mellom tjenester. God samhandling er avgjørende for å kunne gi mer helhetlig og sammenhengende behandling til personer med behov for langvarig oppfølging fra ulike aktører.

Et FACT-team skal gi så mange tjenester de kan selv, men må også samarbeide tett med andre aktører. De viktigste samarbeidspartnerne er naturligvis personen med oppfølging fra teamet og dens familie, men teamene må også samarbeide med andre tjenester.

For FACT voksen-team er for eksempel Nav, fastlege og hjemmetjenester sentrale samarbeidspartnere. For FACT ung er for eksempel skole og PPT sentrale.

Barnevernstjenesten er også en viktig samarbeidspartner, og en kartlegging fra april i år peker på at en tredel av de unge i FACT-teamene har samtidig oppfølging fra barnevernet.

Norge har et komplekst og fragmentert tjenestesystem med to nivåer, kommune- og spesialisthelsetjeneste. Vi har også mange forskjellige tjenester med ulike lovverk. Flere studier peker på at dette hemmer samhandling. Når en så etablerer en tjeneste som binder disse sammen, ser det ut til å redusere noen av samhandlingsbarrierene.

I Norge krever helsemyndighetene at FACT-teamene skal etableres som en forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste for å få tilskuddsmidler.

I mitt doktorgradsarbeid, om FACT-modellens fungering i Norge, fant jeg at denne forpliktelsen var en viktig suksessfaktor. I etableringen av team bør samhandlingen være likeverdig, og teamene bør ha ansatte fra begge tjenestenivåer, for eksempel kommune og BUP.

Samarbeidspartnere til FACT-team for voksne har beskrevet teamene som en mellomting mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, et lim, et bindeledd og en tjeneste som så begge tjenestenivåenes perspektiv.

FACT-modellen kan også bidra til bedre samhandling mellom tjenester av flere grunner. Teamene skal være tverrfaglige, og dermed kunne gi et bredere tilbud rettet mot flere livsområder enn andre aktører kan. Dette kan redusere antall involverte tjenester. Det at et FACT-team skal følge opp så lenge personen har behov, sørger også for færre overganger mellom tjenester.

Forskning peker på at det ofte er uklar ansvars- og oppgavefordeling mellom ulike aktører i Norge. Dette kan føre til parallelle tjenester, at tjenestebehov overses eller uenigheter mellom tjenester.

FACT-team skal ta det helhetlige ansvaret og koordinere all oppfølging og behandling. Det gir fordeler for de som mottar hjelpen. Det har også et samfunnsøkonomisk aspekt, gir mer klarhet i hvem som gjør hva, reduserer misforståelser og gjør tjenestesystemet mer oversiktlig.

Samarbeidspartnere til FACT-team påpekte at teamene gjorde det lettere å vite hvem som hadde ansvaret for hva.

I Norge er det nå i overkant av 80 FACT-team for voksne og rundt 20 FACT ung-team. Jobber disse i tråd med modellen, og er sammensatt av ansatte fra både kommune og spesialisthelsetjeneste, kan teamene gjøre en viktig forskjell i samhandlingen.

Mitt doktorgradsarbeid peker på at FACT-modellen kan fungere i en norsk kontekst, også i spredtbygde strøk, om en gjør enkelte tilpasninger.

Flere helsepolitiske dokumenter anbefaler FACT, og forskning peker på at dette er en tjenestemodell som kan være med på å gi mennesker med alvorlige psykiske helseutfordringer bedre oppfølging og behandling. En videre satsing på FACT-team, med et tydelig krav om forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, er derfor en god idé.

Jeg ser samtidig fram til at arbeidet som skisseres i Opptrappingsplanen for psykisk helse om å bygge ned barrierer, kommer skikkelig i gang. Den forpliktende samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er ikke bare en suksessfaktor. Den fører også til juridiske, digitale og økonomiske utfordringer for FACT-teamene.

Jeg anbefaler derfor helsemyndighetene å se på teamene som en pilot for Helsepersonellkommisjonens anbefaling om prøve ut ett tjenestenivå, og starte med å justere lovverket slik at teamene kan fungere enda bedre i Norge. I dette arbeidet kan blant annet Sykehusutvalgets forslag om å etablere samhandlingsbudsjetter for kommuner og helseforetak, komme til god nytte.